Å bestille time hos en psykolog, enten fysisk eller digitalt, er for mange et stort og viktig steg. Det er et skritt mot bedre psykisk helse, økt mestring og bedre livskvalitet. Likevel kan det å starte i samtaleterapi vekke spørsmål og usikkerhet. Hva skjer egentlig i en psykologtime? Hva kan jeg forvente? Og hvordan vet jeg om det hjelper?

Hvorfor velge samtaleterapi?
Mange tror at psykologhjelp kun er for de som har det «skikkelig vanskelig», men sannheten er at terapi kan være nyttig for de aller fleste. Hos Nærmestring tilbyr vi samtaleterapi for både milde og mer sammensatte psykiske utfordringer. Noen kommer til oss fordi de opplever angst, depresjon, traumer eller utbrenthet. Andre ønsker hjelp til å forstå egne følelser, redusere stress eller styrke relasjoner.

Uansett årsak, er det viktig å vite at du ikke trenger å «ha det ille nok» for å ta kontakt med en privat psykolog. Føler du at livet er tungt eller at du står fast, er det god grunn til å søke hjelp.

Når bør du vurdere psykolog?
Det finnes ingen fasit, men vanlige grunner til å oppsøke psykolog kan være:

• Vedvarende angst eller indre uro
• Følelser av tristhet, tomhet eller håpløshet
• Relasjonsvansker, samlivsproblemer eller konflikter
• Livskriser som samlivsbrudd, sorg eller alvorlig sykdom
• Utmattelse, lav motivasjon eller følelse av å stå fast
• Ønske om personlig vekst og bedre selvforståelse

Hos Nærmestring møter vi deg der du er, med lav terskel for å bestille psykologtime.

Hva skjer i en psykologsamtale?
Første samtale hos psykolog handler om å bli kjent med deg og din situasjon. Vår psykolog Anne møter deg med trygghet og faglig tyngde, og hjelper deg med å forstå hva du trenger og hvordan samtaleterapi kan bidra.

I en psykologtime jobber vi gjerne med:

• Utforsking av tanker og følelser. Å sette ord på det du bærer på kan i seg selv skape indre klarhet
• Kartlegging av mønstre. Vi ser på vaner, tankemønstre og reaksjoner som påvirker deg negativt
• Verktøy og strategier. Du lærer teknikker for å håndtere angst, stress, nedstemthet og vanskelige relasjoner
• Refleksjon og endring. Terapi gir rom for nye perspektiver og mulighet for endring

Hos Nærmestring kan du velge mellom fysisk oppmøte eller samtale med psykolog online. Begge deler gir like god effekt.

Psykolog Anne, spesialist i psykisk helse
Anne er psykologspesialist i vårt team, og hun tilbyr profesjonell behandling innen blant annet angst, depresjon, traumer, utbrenthet og psykiske utfordringer knyttet til smerteproblematikk. Hun kombinerer også klinisk kunnskap med en kroppslig forståelse utviklet gjennom mange år som danser og pedagog. Med spesialisering innen samfunns- og allmennpsykologi og videreutdanning i blant annet traumebehandling, parterapi og psykisk helse for barn og unge, tilbyr hun bred kompetanse tilpasset dine behov.

Hun har god erfaring med:

• EMDR-terapi – en effektiv metode for behandling av traumer, angst og posttraumatiske stressreaksjoner
• MIM-terapi – for kartlegging av samspill mellom barn og foreldre
• Parterapi – hjelp til å styrke relasjonen og håndtere samlivsutfordringer
• Behandling av smerter og utmattelse (CFS/ME)
• Utredning og behandling av ADHD og autismespektertilstander

Trygghet, varme og tilgjengelighet
Hos Nærmestring får du hjelp til psykisk helse på en måte som passer deg, enten det er gjennom samtaleterapi på nett eller ved fysisk oppmøte. Anne møter deg med åpenhet, varme og respekt – og skaper et rom hvor det føles trygt å være ærlig.

Du kan enkelt bestille psykologtime på nett, og velge mellom enkelttimer eller dobbelttimer. Vi er her for å hjelpe deg med akkurat det du trenger, uansett hvor du er i livet.

Referanseliste
Bufdir (2021). Psykisk helse og samtaleterapi
Harvard Medical School (2019). How Therapy Helps: Understanding the Process
Helsedirektoratet (2022). Når bør du oppsøke psykolog?

Mange foreldre blir bekymret når barnets språkutvikling går senere enn forventet. Er det normalt eller er det tegn på språkvansker? Språkutvikling hos barn er en viktig del av deres tidlige utvikling, og det kan være både spennende og utfordrende å følge med som forelder. Heldigvis finnes det mange gode og enkle grep du kan gjøre hjemme for å støtte barnets språk. Våre foreldreveiledere og vår helsesykepleier har lang erfaring med å veilede foreldre, og her deler vi kunnskapsbaserte råd om hvordan du kan fremme språkutvikling – også ved bekymring for sen språkutvikling.

Hva regnes som normal språkutvikling?

Språkutviklingen begynner allerede fra fødselen, med øyekontakt, blikk og bevegelser som barnets første former for kommunikasjon. Smil, babling og lyder er starten på språket. Rundt 6 måneders alder begynner mange barn å eksperimentere med stemmen, og ved ca. 1 år kommer ofte de første ordene. 
 
Fra toårsalderen starter mange barn å sette sammen enkle setninger, som «mamma komme» eller «se bil». Men det er stor variasjon i tempo. Miljøet rundt barnet spiller også en viktig rolle, og barn som vokser opp med mye språk og samspill har ofte bedre forutsetninger for språklig utvikling (Bufdir, 2020). Du trenger ikke gjøre noe avansert for å støtte barnet, men det handler om små ting i hverdagen. Å snakke med barnet, lese bøker, svare på forsøk på kommunikasjon og oppmuntre til samspill.

Hvordan støtte barnets språkutvikling? 

• Snakk mye, fra dag én. Å snakke med barnet, også før det kan svare, er det mest effektive du kan gjøre for å fremme språk. Fortell hva du gjør, beskriv hva barnet ser og opplever, og bruk et tydelig og enkelt språk. Tidlig eksponering for språk stimulerer hjernens utvikling (Harvard’s Center on the Developing Child, 2018).
• Les bøker sammen hver dag. Høytlesning gir både språkforståelse og økt ordforråd. Velg bøker med tydelige bilder og enkle setninger. Gjenta ord og involver barnet i fortellingen. Forskning viser at barn som blir lest for jevnlig, utvikler språket raskere (Journal of Pediatrics, 2016).
• Svar på barnets signaler. Når barnet peker, babler eller sier ord, svar med entusiasme og utvid det barnet prøver å si. Dette viser at kommunikasjon er viktig og motiverer barnet til å bruke språket mer.
• Syng og lek med rim. Rim og regler er språkleker som stimulerer lytteferdigheter og lydforståelse. Kjente sanger og rytmer bygger grunnlag for språk og læring (Frost et al., 2017).
• Begrens skjermtid og frem språksamspill. For mye skjerm kan hemme språk hos små barn. Gi barnet tid til å leke, utforske og snakke sammen med deg. Interaksjon er avgjørende for språkstimulering (Bufdir, 2020).

Bekymret for barnets språk? Her er tegn du kan se etter

Selv om språkutvikling varierer, er det lurt å søke råd hvis barnet:

• Ikke sier noen ord innen 18 måneder
• Har svært lite ordforråd ved 2 år
• Ikke viser interesse for å kommunisere
• Har vanskelig for å forstå enkle beskjeder

Tidlig innsats kan gjøre stor forskjell ved språkvansker. Helsestasjonen eller fagpersoner med kompetanse på barns utvikling kan vurdere behov for videre hjelp. 

Hjelp til språkutvikling hos barn

Hos Nærmestring tilbyr vi støtte til foreldre som ønsker hjelp til barnets språkutvikling. Våre foreldreveiledere og vår helsesykepleier gir konkret veiledning og praktiske råd tilpasset din familie. Enten du ønsker bekreftelse på at utviklingen er normal eller er bekymret for sen språkutvikling, er du velkommen til å bestille time for foreldreveiledning. Du er ikke alene om dette. Vi hjelper deg å skape trygge og språkstimulerende omgivelser for barnet ditt.

Referanseliste

Bufdir (2020). Språk og kommunikasjon hos barn
Frost, J., Wortham, S., & Reifel, S. (2017). Play and Child Development. Pearson
Harvard's Center on the Developing Child (2018). The Science of Early Childhood Development
Journal of Pediatrics (2016). Impact of Early Reading on Language Development

Å styrke barns selvfølelse og trygghet er noe av det viktigste vi kan gjøre som foreldre. Barn som opplever seg verdifulle og trygge, utvikler bedre psykisk helse, sterkere relasjoner og større motstandskraft mot livets utfordringer.

Hos Nærmestring møter vi daglig foreldre som ønsker å gjøre sitt beste i foreldrerollen. Her deler vi forskningsbaserte og praktiske råd om hvordan du kan bidra til å styrke barnas emosjonelle utvikling og bygge et solid fundament for deres selvfølelse.

Hvorfor er selvfølelse og trygghet så viktig for barn?

Selvfølelse handler om barnets opplevelse av egen verdi. Trygghet handler om følelsen av stabilitet og tilhørighet. Sammen danner de grunnlaget for god psykisk helse hos barn. Ifølge tilknytningsteorien til John Bowlby (1988), gir trygge relasjoner til omsorgspersoner barnet en «sikker base» – en plattform det kan vokse og utforske verden fra. Når barn føler seg elsket og akseptert, utvikler de indre styrke, bedre mestring og en sunnere følelsesregulering.

Slik kan du som forelder styrke barns selvfølelse og trygghet

• Vis kjærlighet, alltid. Barn trenger ubetinget kjærlighet. Klemmer, øyekontakt, smil og aktiv lytting gir barnet en opplevelse av verdi og trygghet. Dette er grunnmuren i barns emosjonelle utvikling.
• Gi ros som bygger mestring. Ros bør handle om innsats og ikke prestasjon. Når du sier «du jobbet hardt med det» i stedet for «du er så flink», hjelper du barnet å utvikle et “growth mindset” (Dweck, 2006). Det gir tro på utvikling og læring over tid.
• Sett grenser med varme. Tydelige rammer gir trygghet, men grenser bør kombineres med empati og forklaring. Forskning fra Bufdir (2021) viser at balansert grensesetting øker barns trygghet og ansvarsfølelse.
• Vær til stede på ekte. Barn kjenner når vi virkelig er til stede. Å legge bort mobilen og gi barnet din fulle oppmerksomhet, selv i korte øyeblikk, formidler at barnet er viktig og verdt å prioritere.
• La barnet prøve og feile. Motstandskraft utvikles når barnet får muligheten til å prøve, feile og lære. Vær en trygg støtte når barnet møter motgang, og ikke rydd bort alle utfordringer.
• Vær en rollemodell. Barn lærer av hvordan vi håndterer våre egne følelser og relasjoner. Vis hvordan du møter stress, viser empati og tar ansvar. Det du gjør, veier ofte tyngre enn det du sier.

Hva sier forskningen?

Forskning fra Harvard’s Center on the Developing Child (2015) viser at barn som vokser opp med kjærlige og stabile relasjoner, håndterer stress og utfordringer bedre. Norske studier fra Bufdir (2021) understreker at emosjonelt tilgjengelige foreldre gir barn en sterkere følelse av tilhørighet og bedre psykisk helse.

Foreldreveiledning hos Nærmestring

Hos Nærmestring tilbyr vi foreldreveiledning for deg som ønsker hjelp til å styrke barns selvfølelse, trygghet og psykiske helse. Våre sertifiserte veiledere gir konkrete råd og støtte tilpasset din families behov. Bestill time til foreldreveiledning her, og få hjelp til å utvikle en trygg, tydelig og varm foreldrerolle.

Referanseliste

Bowlby, J. (1988). A Secure Base: Parent-Child Attachment and Healthy Human Development. Basic Books
Bufdir (2021). Trygghet og tilknytning i oppveksten
Dweck, C. S. (2006). Mindset: The New Psychology of Success. Ballantine Books
Harvard’s Center on the Developing Child (2015). Key Concepts: Toxic Stress 

Bror slår søster, hvordan reagerer du som forelder?

– Ideelt sett ville foreldrene sagt tydelig ifra om at det ikke er greit å slå, samtidig som de i etterkant hadde vært nysgjerrige på hva som førte til at barnet slo og deretter forsøkt å hjelpe barnet med følelsen som lå bak handlingen.

Dette sier Otto Stormyr, familieveileder i Nærmestring AS, et firma som driver med samtaleterapi, familieveiledning, parterapi og foreldreveiledning over skjerm.

Han legger frem et eksempel på hvordan du kan snakke med barnet:

«Det er absolutt ikke greit å slå søsteren din. Nå fikk hun vondt og ble lei seg. Neste gang du har lyst til å leke med henne, men hun ikke vil, kan du komme til oss å si det, eventuelt kan du si til hun at du blir lei deg når hun ikke vil leke med deg. Her i huset slår vi ikke hverandre.»

Men dersom foreldre praktiserer såkalt «fri oppdragelse», lar foreldrene vær å gripe inn fordi de tenker at konsekvensene for dette naturlig vil få utspille seg mellom søsknene.

Så, hva er egentlig fri oppdragelse? Og er det en oppdragelsesmetode vi bør praktisere?

– I universitetsfaget pedagogikk bruker vi ikke begrepet «fri oppdragelse» i utgangspunktet. Men Jean-Jacques Rousseaus hovedtanke er at siden barnet av naturen er godt, må det i størst mulig grad få utvikle seg i frihet og lære gjennom sin egen aktive virksomhet. Han mente vi er født med et bestemt utgangspunkt, en egen natur, og dette utgangspunktet må oppdrageren ta som sitt utgangspunkt.

Dette sier Mariann Solberg til Klikk.no. Hun er professor ved Norges arktiske universitet og underviser i pedagogisk filosofi.

Fri oppdragelse er en foreldrestil der foreldrene er støttende og kjærlige, men stiller få krav og begrensinger til barnets atferd.

Konsekvenser av fri oppdragelse
Skal vi tro ekspertene, kan en fri oppdragelse være uheldig i lengden.

– Hvis den frie oppdragelsen drives for langt, kan det oppstå en egosentrisme i barnet. Barnet kan få manglende evne til å ta innover seg andres perspektiv. Hvis man ikke tar med seg ytre styrt oppdragelse, vil barnet være lite innstilt på å ta ting innover seg fra andre. Det kan føre til at man blir lite funksjonsdyktig i samfunnet som igjen kan føre til mangel på mestringsfølelse. Det kan igjen føre til at man får negative reaksjoner som da kan føre til dårlig selvbilde, sier Solberg.

Hun trekker frem noen typiske eksempler på fri oppdragelse:

• Barnet bestemmer selv når det skal spise hovedmåltidene og innretter seg ikke resten av familien.
• Barnet nekter å sitte og spise ved bordet med resten av familien, og får lov av foreldre å velge fritt selv.
• Barnet vil ikke kle på seg før barnehage eller skole.
• På skolen innretter ikke barnet seg etter timen og hører heller ikke på lærer når det skal være stille for eksempel.

Stormyr mener at konsekvensene av en fri oppdragelse vil variere i forhold til individuelle og miljømessige faktorer. Det vil også være avhengig av i hvor stor grad foreldrene praktiserer den frie oppdragelsen.

– De negative konsekvensene av fri oppdragelse vil kunne være at barna kan få vanskeligheter med å regulere følelser og egen atferd. Barna kan på sikt utvikle atferdsutfordringer fordi de ikke har lært å følge regler og respektere andres grenser, sier han.

I teorien står det at foreldre som praktiserer fri barneoppdragelse kjennetegnes ved at de viser høy grad av kjærlighet og støtte.

– Jeg strever med å si at foreldre som ikke setter grenser for barna sine i praksis er kjærlige. Det kan godt hende de er varme og at intensjonene er gode, men jeg tenker at grensesetting nettopp er kjærlighet fordi grensene gjør barna trygge og fører nettopp til at barn kan få være barn. I tillegg lærer grensene barna viktige verktøy for å etter hvert kunne tilegne seg relasjoner og navigere i komplekse fellesskap, sier Stormyr.

Hva kan være konsekvensene av mangel på grensesetting?

– Rammer gir barn en følelse av trygghet fordi verden ikke blir så stor og uforutsigbar å navigere i. De trenger å vite at noen er der, passer på dem og rammer dem inn. Barn som ikke blir satt grenser for, blir i praksis voksne. Barn som mangler grenser, vil også ofte reagere med å bli urolige og utilpasse fordi de blir utrygge av å bære det store ansvaret det er å navigere i en kompleks verden alene.

På kort sikt er det mulig at fri oppdragelse kan ha noen positive konsekvenser for barna.

– For eksempel at de kan bli kreative, men på lang sikt er jeg uansett redd for at de negative konsekvensene vil vokse seg ganske mye større enn de positive, sier Stormyr.

Den ideelle foreldrestilen
Så, hva er den ideelle foreldrestilen?

Man deler typisk inn i fire foreldrestiler: Autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende:

• Har man en autoritær foreldrestil er man ovenfra og ned. Man er streng og kontrollerende, samtidig som man er lite lydhør.
• Den ettergivende foreldrestilen er på mange måter litt motsatt av den autoritære. Altså at man er veldig lydhør og imøtekommende overfor barnet og lite streng.
• Den autoritative foreldrestilen er en slags blanding mellom den autoritære og den ettergivende, altså at man er konsekvent og tydelig, samtidig som man er lydhør og imøtekommende overfor barnets følelser og opplevelser.
• Den fjerde foreldrestilen er den forsømmende foreldrestilen. Den er på mange måter motsatt av den autoritative, da den innebærer å være lite streng samtidig som man er lite lydhør.

– Det er forsket mye på hva som er den ideelle oppdragerstilen for barnas del. Den autoritative foredrestilen kommer best ut. Er man tydelig og konsekvent overfor barna, samtidig som man er lydhør og validerer deres følelser, vil dette gi den beste grobunnen for utvikling av et sunt selv og en god psykisk helse, sier Stormyr.

Stormyr legger frem noen eksempler på hvordan en autoritativ forelder kan håndtere ulike situasjoner:

«Ja, jeg ser du blir veldig skuffet av å ikke få is nå, men nå er ferien over så nå blir det ikke is på hverdager lenger.»

«Jeg skjønner godt at du har veldig lyst til det, men du skal tidlig opp i morgen så det blir for sent dessverre.»

«Det var ikke så veldig lurt gjort av deg, jeg skjønner at du ble sint, men når du gjorde det fikk hun vondt. Det er ikke greit å gjøre noe som fører til at andre får vondt.»

Grensesetting
Stormyrs beste tips er å sette grenser for barna.

– Sett grenser for barna! Det er en av de mest omsorgsfulle tingene du kan gjøre. Og forklar gjerne hvorfor du setter grensene. Om barnet har gjort noe galt, forsøk å forstå hva som ligger bak og forsøk å både møte og hjelpe til med følelsen som ligger bak handlingen.

– Deretter ligger jobben å hjelpe barnet med følelsen som skaper atferden. Får du til dette, blir det lettere for barnet å ikke gjøre den samme feilen igjen. Du kan også helt fint sette grenser for barna, og samtidig møte barna på at det skaper følelser i dem. Det er ikke noen motsetning:

«Jeg skjønner du ble veldig skuffet nå, det hadde nok jeg også blitt, men du får ikke lov likevel.»

Solberg opplever at den frie oppdragelsen er mer vanlig i dag enn tidligere, men mener ikke at foreldre skal være mer autoritære.

– Ikke mer autoritære, men kanskje mer myndige. Som forelder bør man ha stor innlevelse i barnet, vise varme, forståelse og forklare situasjoner, men samtidig sette grenser.

Hun skryter av dagen foreldre, og mener at de gjør en god jobb som oppdragere.

– Jeg synes foreldre i dag er kjempeflinke oppdragere og jeg er mektig imponert. Mye dyktigere enn tidligere generasjoner. De har mye kompetanse og kunnskap i dag som de bruker godt. Jeg er selv 58 år, mor og bestemor, og jeg må bare si at neste generasjon er mye bedre på dette enn det vi var, sier Solberg.

Bestill time bos en våre sertifiserte foreldreveiledere her. 

– Bomullsbarn kjennetegnes først og fremst av at de har foreldre som pakker dem inn og av ulike grunner skåner dem for motgang og ubehagelige følelser. I stedet for at foreldrene står sammen med barna gjennom motgangen eller det som er vondt, tar de bort motgangen og grunnene til smerten.

Dette forteller Otto Stormyr, familieveileder i Nærmestring AS, et firma som driver med samtaleterapi, familieveiledning, parterapi og foreldreveiledning over skjerm.

Barna sees på som skjøre gjenstander som må pakkes godt inn i et forsøk på å beskytte dem for emosjonell smerte og motgang.

– Dette vil kunne føre til at barna tåler livet dårligere og at de blir mindre robuste. Det kan føre til at de tåler følelsene sine dårligere og at de får lav emosjonell utholdenhet, sier Stormyr. Det kan være flere grunner til at foreldre overbeskytter barna sine; Dårlig samvittighet, tidspress, egne utfordringer med å håndtere livets naturlige motgang og negative erfaringer fra egen oppvekst er alle ting som kan påvirke.

– Kanskje dagens foreldre vil gjøre det motsatte av sine foreldre, som erfaringsmessig hadde en mer autoritær foreldrestil? sier Stormyr spørrende. Han påpeker at han selv ikke er så tilhenger av betegnelsen «bomullsbarn».

– Det er en betegnelse som legger ansvaret på barna for noe som i utgangspunktet er foreldrenes ansvar. Det er derimot foreldrene som eventuelt skaper bomullsbarn, og jeg er derfor mer fan av betegnelsen curlingforeldre. Kort sagt dreier curlingforeldre seg om «servicebarn» som får 24-timers betjening av foreldrene, uten at det stilles krav til mottageren. Altså barna.

Stormyr legger frem et typisk eksempel: «Barnet vil ha med seg en leke hjemmefra til barnehagen. Foreldrene vet at dette ikke er lov fordi det kan bli mye styr i barnehagen. På den andre siden vet foreldrene at barnet vil uttrykke kraftig misnøye om det ikke får lov. Kanskje risikerer foreldrene å komme for sent på jobb? Foreldrene lar derfor barnet ta med seg leken.»

– I denne situasjonen mister barnet først og fremst muligheten til å, sammen foreldrene, få øvd seg på å kjenne på viktige og utfordrende følelser. Barnet vil også merke at verden ikke er helt trygg fordi barnet kan bestemme over de voksne. Man setter også barnet og barnehagen i en ugrei situasjon ved at dette vil bli et problem i barnehagen, sier Stormyr og legger til:

– Ideelt sett møter man barnet på denne måten: «Jeg skjønner du blir sint og lei deg for at du ikke får ta med den leken i barnehagen, men det er ikke lov å ha med egne leker i barnehagen, så den blir igjen hjemme.» Det blir viktig for Stormyr å legge til at vi alle gir etter noen ganger, og det er greit.

– Noen ganger har vi ikke tid, noen ganger er vi for slitne og noen ganger har vi satt en grense som etter å ha lyttet til barnets tanker, ikke gir helt mening. Det er helt greit. Det viktige er at vi som hovedregel er konsekvente. Det skaper en trygg og forutsigbar verden barna kan senke skuldrene og være barn i, sier han.

– Har foreldre blitt for overbeskyttende?

– Nei, jeg ville ikke sagt «overbeskyttende». Vi har kanskje blitt mer beskyttende enn tidligere, og vi har blitt bedre på å møte barns følelser. Vi er mer autoritative, og det er bra. Men kanskje har pendelen svingt litt mye, så noen har tendenser til å være ettergivende?

Foreldrestiler
Man deler typisk inn i 4 foreldrestiler: Autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende.

Stormyr utdyper i korte trekk:

• Har man en autoritær foreldrestil er man ovenfra og ned. Man er streng og kontrollerende, samtidig som man er lite lydhør.
• Den ettergivende foreldrestilen er på mange måter litt motsatt av den autoritære. Altså at man er veldig lydhør og imøtekommende overfor barnet og lite streng.
• Den autoritative foreldrestilen er en slags blanding mellom den autoritære og den ettergivende, altså at man er konsekvent og tydelig, samtidig som man er lydhør og imøtekommende overfor barnets følelser og opplevelser.
• Den fjerde foreldrestilen er den forsømmende foreldrestilen. Den er på mange måter motsatt av den autoritative, da den innebærer å være lite streng samtidig som man er lite lydhør.

– Det er forsket mye på hvilke foreldrestiler som gir en sunnest utvikling for barnas del. Den autoritative foredrestilen kommer best ut. Er man tydelig og konsekvent overfor barna, samtidig som man er lydhør og validerer deres følelser, vil dette gi den beste grobunnen for utvikling av et sunt selv og en god psykisk helse, sier Stormyr. Er man for ettergivende eller forsømmende, kan resultatet bli at man oppdrar «bomullsbarn» som ikke tåler livet og livets naturlige motgang spesielt godt.

Det er lurt å jobbe med god grensesetting og være konsekvent i håndhevelsen av grensene.

– Jobben vår som foreldre er å oppdra barn som gradvis tåler det livet har å by på som voksne. Da trengs det varme, et lyttende øre, samtidig som det trengs foreldre som ikke blir helt satt ut av at barna møter motgang og krevende situasjoner, og som i stedet for å fjerne ubehaget eller motgangen, klarer å hjelpe barna gjennom det, sier Stormyr.

Møte barnas følelser
Den siste tiden har det blitt debattert om barn i dag er for beskyttet og at foreldre er dårlige på å sette grenser for barna sine.

– Det kan tenkes, men det må samtidig nevnes at vi i dag er mye bedre på å møte barnas følelser enn det vi var for 50 år siden, sier Stormyr og fortsetter:

– Det er vanskelig å si akkurat hvordan vi ligger an i dag, men mye tyder på at vi er bedre på å både være tydelige og konsekvente, samtidig som vi også er bedre på å være lydhøre og imøtekommende, altså at vi i større grad har en autoritativ foreldrestil. For noen kan det hende at pendelen har svingt for mye i den andre retningen og at noen har blitt for ettergivende.

– Kanskje vi kan si at foreldre på 50-tallet viste at de tålte barns følelser dårlig ved at de ble autoritære i møte med barnas følelser, mens noen av dagens foreldre kanskje viser det samme ved at de blir for ettergivende.

«Bomullsbarn»
– Det dagens foreldre «beskyldes» for når vi kaller barna deres «bomullsbarn», vil være en slags aktivt ettergivende form, der barna hverken får faste grenser eller mulighet til å håndtere normale problemer i hverdagen sin.

– Jeg er lei av at generasjoner skal få hånlige eller nedsettende navn, jeg skjønner ikke hva vi oppnår med det. Det skremmer meg at voksne kan ende med å tro at barn «herdes» ved å oppleve flest mulig vonde ting uten at vi voksne hjelper dem, sier Resaland. Resaland påpeker at barn styrkes av å mestre vanskelige situasjoner, komme seg gjennom smertefulle opplevelser eller erfare at det går an å få hjelp ut av noe som virker umulig.

– Men det er ikke sånn at et barn bør «øve» på alt det vonde voksenlivet har å by på mens de fortsatt er små og sårbare. Selv om det er viktig for barns utvikling å få bryne seg på livets motstand og å jobbe seg gjennom vonde følelser, er det minst like viktig at vi beskytter dem mot utilbørlige belastninger, mener Resaland.

– Vi vet mye om hva traumer og ensomhet kan gjøre med barnets utvikling, sier Resaland og fortsetter:

– Vi har noen grunnleggende oppdragertrekk, som tydelige grenser, varme og kjærlighet i relasjonen, rom for følelser og trygge samtaler også om vanskelige temaer. Men så tror jeg vi også må ha mye respekt for at barn generelt er ulike og utvikler seg i utakt med hverandre.

– Noen barn er rigget til å tåle ganske mye med litt støtte og veiledning. Andre er mer sårbare. Vi har ingen «one size fits all» på dette, legger hun til. Videre påpeker hun at alle barn har godt av at vi dytter dem litt til å utfordre egen komfortsone, eventuelt med litt hjelp fra oss, sånn at komfortsonen gradvis utvider seg gjennom oppveksten og kan romme en rik hverdag.

– Så må vi alltid gripe inn når barn forteller om situasjoner som kan være skadelige for dem, sier Resaland. Resaland mener grensene vi har i dag er greie, men hun savner at vi som samfunn tenker høyt om hva som fortsatt er «innafor» av oppdragermetoder.

– Foreldre blir bombardert med alt som kan skade barna deres og alt de ikke skal gjøre. I 2024 legger vi lista veldig høyt. Vi ønsker veltilpassede, prososiale, lydige, selvstendige og lykkelige barn, men uten å bruke grensesetting vi vet kan være uheldig, som det å spille på skam og frykt. Hvis vi ikke snart snakker ordentlig om dette, tror jeg pendelen vil fortsette å svinge fra ytterpunkt til ytterpunkt.

– Så, trenger vi en endring?

– Ja, det må jeg være ærlig på. Men jeg ønsker at vi ser på det som en dugnad, ikke som noe dagens foreldre må gjøre alene, svarer Resaland og fortsetter:

– Sammen må vi tenke høyt om hvordan vi skal kunne korrigere og grensesette med sunne grenser uten at prisen å betale for barna blir unødvendig høy. Vi vet at en god foreldrestil er «autoritative foreldre», varme og empati kombinert med tydelige, men fleksible, grenser. Men hvordan gjør man det i praksis når niåringen fortsetter å banne oss rett opp i ansiktet, eller når fjortenåringen sier «det driter jeg i» til din beskjed om å rydde rommet? Dette kan vi drodle om sammen!

– Tror du det finnes en oppdragerfasit?

– Vi har forskning som gir retningslinjer, heldigvis, både på hva vi bør gjøre for å skape emosjonelt robuste og trygge, små mennesker, og hva vi barn bør beskyttes fra – inkludert «autoritativ foreldrestil», som kan være en slags overskrift. Men ut over dette grunnleggende, er barn ulike og vi må ha respekt for det.

Resaland legger fram tre verdifulle ting som kan være vanskelige for foreldre og barn å øve på, men som de bør stå sammen i.

• At barna lærer seg at det er trygt å kjede seg – altså ikke ha noe å gjøre.
• At barna får støtte, empati og ros når de klarer å ta selvkritikk, ha dårlig samvittighet og reparere hvis det er på sin plass, for eksempel hvis de har vært ugreie mot en medelev. Der er jeg redd mange foreldre i dag relativiserer nærmest på instinkt og sier «du mente det sikkert ikke sånn» i stedet for å tørre og lytte ut barnets ærlige forklaring og heller si «det gjør vondt å ha dårlig samvittighet, men jeg er så stolt av deg for at du står i det og har lyst til å gjøre det godt igjen – dårlig samvittighet er et viktig moralsk kompass.»
• At vi sammen med barna reflekterer over når det er de som skal tilpasse seg, når det er omverdenen, og hva som er rimelige og urimelige forventninger til seg selv og andre.

Bestill time hos en av våre sertifiserte foreldreveiledere her. 

• «Jeg lurer sånn på hvordan pappa egentlig har det. Han sier han har det bra, men jeg ser jo at det ikke stemmer og det gjør meg bekymret for ham.»
• «Jeg lurer på om mamma kan dø av depresjon…»
• «Jeg drar ikke ut med venner, holder meg heller hjemme for å passe på pappa»
• «Jeg går på rommet mitt og gråter slik at mamma ikke skal bli mer lei seg og sliten.»
• «Jeg tør ikke å bli sint for da blir pappa enda sintere»

– Barn jeg har snakket med har sagt noe lignende som det som er sitert ovenfor. Om vi ikke snakker med barna, kan det hende at de begynner å tolke og kompensere, enten praktisk eller emosjonelt. Dette sier Otto Stormyr, familieveileder i Nærmestring AS, et firma som driver med samtaleterapi, familieveiledning, parterapi og foreldreveiledning over skjerm.

Tall fra Folkehelseinstituttet (2011) tyder på at det er rundt 410.000 barn som er pårørende til foreldre som strever med psykiske helseutfordringer og/eller rusmiddelavhengighet i dag.

– Det er gamle tall, men det er ingen grunn til å tro at disse tallene er noe lavere i dag. 260.000 av disse barna har en forelder med så store utfordringer at det går utover den daglige fungeringen til familien, sier Stormyr og fortsetter:

– Det er med andre ord veldig mange barn med foreldre som strever med ulike grader for psykiske helseutfordringer.

Barn merker mer enn vi tror
Barn kan kjenne stemninger, de tolker toneleie, kroppsspråk og ansiktsuttrykk blant annet. Noen barn Stormyr har snakket med har sagt at de kan høre hvordan moren eller faren har det, bare ved å høre hvordan døren blir åpnet når moren eller faren kommer hjem.

– Om barna spør foreldre hva som er galt og de svarer «ingenting», tar vi fra dem muligheten til å forstå seg selv i lys av sammenhengen de er en del av, sier Stormyr og fortsetter:

– Motsatt vil det å svare « ja, du har helt rett….» bekrefte barns forståelse av virkeligheten og det som foregår rundt dem og på den måten bidra til at barna i større grad vil stole på seg selv og sin opplevelse. Ved å være ærlige vil vi hjelpe barna med å forstå det som foregår rundt dem, og med det også hjelpe de til å forstå seg selv og sine følelser.

– Barn skal leke, de skal være nysgjerrige og de skal ta plass med følelseslivet sitt. Om barn må sette noen av disse behovene til side fordi de er bekymret, eller fordi de føler at de må passe på foreldrene og ivareta deres følelser, mister de muligheten til sin naturlige utvikling, sier familieveilederen.

Skam og usikkerhet
Stormyrs erfaring er at foreldre kjenner på både skam og usikkerhet i forhold til hvor mye de skal dele med barna sine.

– Dette er selvfølgelig gjort i beste mening, og i et forsøk på å ikke belaste barna. Men det er ikke det beste for barna. Barn er eksperter på oss foreldre. De har en stor radar, og de merker derfor fort når voksne strever og har det vanskelig.

– Den manglende kommunikasjonen rundt at foreldrene strever, kan gjøre det vondt verre for barna, sier han. Uten en åpen dialog vil konsekvensen etter hvert kunne bli at barna setter seg selv og sine behov til side for å ivareta det de tror er foreldrenes behov.

– Psykiske helseutfordringer utspiller seg på forskjellige vis og det vil derfor også påvirke barna forskjellig. Felles for mange barn vil likevel være at de fort kan begynne å kompensere ved å sette sine egne behov til side for å ivareta foreldrenes behov. Altså at barna begynner å ta et voksenansvar i relasjonen til foreldrene, sier Stormyr.

– Jobber man godt med dialog, åpenhet og tilrettelegging rundt disse barna kan man gjøre et viktig bidrag for å forebygge at disse barna selv etter hvert utvikler egne psykiske helseutfordringer, legger han til.

Dårlig samvittighet
Mange foreldre Stormyr snakker med, bærer på mye dårlig samvittighet overfor barna sine, noe som blir en ekstra belastning på toppen av deres psykiske helseutfordringer.

– Min erfaring er at om man får snakket ordentlig med barna, samtidig som man trygger barna på at man som voksen gjør det man kan for at situasjonen skal bli bedre, kan det lette på en del av den dårlige samvittigheten. Barn trenger dialog og de trenger at vi hjelper til med å sette ord på det de faktisk opplever.

– Vi gir barna et språk på det de opplever. Vi demper stress og aktivering ved at barnet føler seg trygg på at de vet sannheten og at vi voksne tar ansvar. Vi skaper også en viktig åpning for at barn skal kunne ta opp eventuelle bekymringer de har, når de måtte ha dem.

Trenger du noen å snakke med?
Hvis du som forelder strever med psykiske helseutfordringer og har lyst på bistand til å få gjennomført samtaler med, og tilrettelegging rundt barn, er det fullt mulig å spørre din behandler om bistand til dette. Man kan også kontakte sitt lokale Familievernkontor. Du kan også kontakte LPP – Landsforeningen for Pårørende og Etterlatte innen Psykisk helse og ROP-lidelser eller Pårørendesenteret for veiledning.

Hvor ofte bør man snakke med barna om det?
Stormyr råder å finne et passende tidspunkt, der du kjenner at du og barnet er til stede og har god kontakt.

– Gjerne et tidspunkt hvor dere ikke har så mye planer etterpå slik at barnet får god tid å ta innover seg det som blir sagt, og får god tid til å stille eventuelle spørsmål, sier han.

– Husk at noen barn, spesielt de litt yngre barna, har små «vinduer» det går an å snakke om ting. Kanskje får man til en to minutters samtale første gang, før barnet vil snakke om noe annet, eller eventuelt blir ukonsentrert eller urolig, legger han til.

Stormyr påpeker at det ikke er lurt å tvinge barnet til å snakke videre, men slå deg til ro med at det var det du fikk til denne gangen.

– Mest sannsynlig og forhåpentligvis vil dette ha sådd et frø, og barnet vil ta det opp ved en senere anledning. Gjør ikke barnet det, kan du selv ta det opp neste gang det passer. Med eldre barn og ungdom vil man kunne få til hele samtalen med en gang.

Hvordan bør man snakke med barna?
Kort fortalt er det tre ting som er viktig å få formidlet, ifølge Stormyr:

• Hva du strever med og hvordan du tenker dette kommer til uttrykk for barnet
• At du som voksen har ansvaret for å gjøre noe med det, eventuelt hva du gjør med det
• At du ønsker at barnet skal få fortsette å være barn. Altså at barnet skal vise alle følelsene sine (det tåler vi), at barnet fortsetter å være med venner, leke og ha det gøy

En tommelfingerregel er at man skal sette ord på det man vet at barna opplever. Man skal forklare nok til at man skaper mening i barnas opplevelse og nok til at barna får et språk på det de opplever, sier Stormyr. Det er viktig at man bruker et språk tilpasset barnets alder og utvikling.

– For de litt yngre barna, kan for eksempel ord som tankesykdom gi mer mening enn depresjon. Yngre barn vet hva det å være syk er, og da kan man dra parallellen fra for eksempel forkjølelse til tankesykdom, sier Stormyr.

Stormyr legger frem et eksempel på hvordan du kan snakke med barnet ditt:

«Mamma har en tankesykdom som kalles depresjon. Den gjør sånn at mamma innimellom tenker tunge og triste tanker. Når mamma tenker tunge og triste tanker, kan det gjøre sånn at mamma ser lei seg ut og kanskje også blir sliten og ligger på sofaen.

Det fine er at mamma får hjelp til å bli bedre. Mamma snakker med en psykolog en gang i uken og mamma tar også medisin sånn at det blir bedre. Det aller viktigste du kan gjøre er å fortsette å være akkurat den du er. Om du blir sint vil jeg at du skal vise det.

Og om du er lei deg er det veldig viktig for meg at du tør å vise det til meg, for da har jeg lyst til å være der for deg. Om du er glad og vil leke, eller være med venner, er det akkurat det du skal gjøre. Også håper jeg at du kan spørre meg hvis du er bekymret for noe!»

– Med eldre barn kan man formidle akkurat det samme, bare med et litt mer voksent språk, sier familieveilederen. Underveis i samtalen kan man også stille noen spørsmål om det passer, påpeker Stormyr:

– «Kjenner du igjen det pappa forteller nå?», «Merker du at det er vanskelig for meg noen ganger?», «Jeg vet at mange barn kan bekymre seg for foreldrene sine når de strever, er det noe du bekymrer deg for eller vil ha svar på?», «Er det noe jeg kan gjøre for at det skal føles bedre for deg?».

I tillegg til å være åpen med barna om at du strever og hva du gjør for å få det bedre, råder Stormyr å være åpen med familie og venner.

– På den måten kan familie og venner steppe inn og bidra til ivaretakelse av barnas behov. Jeg er stor fan av ordtaket: «It takes a village to raise a child», og for foreldre som strever med psykiske helseutfordringer tenker jeg dette er et svært viktig ordtak.

– Du trenger ikke dele alt, men nok til at de du/dere har rundt dere kan ta litt ekstra vare på barnet eller se barnet litt ekstra. På denne måten kan mange bidra til at den totale situasjonen rundt barnet blir god nok, til tross for at en som forelder i perioder kommer til kort, sier Stormyr.

Du kjenner ditt barn best
Anna Cecilie Jentoft, leder ved Landsforeningen for Pårørende og Etterlatte innen Psykisk helse (LPP), er enig med Stormyr. Hun mener det er viktig å prate med barna.

– En ting som er helt sikkert: Barna forstår mer enn vi er klar over, og de godtar mer enn vi tror. Vi trenger ikke å gjøre det vanskelig. Du kan si: «Mamma/Pappa er syk, og det er ikke din skyld.» Jentoft mener det er verre å ikke si noe.

– Du må ikke si alt eller gå inn på detaljer, men du kan si: «Når mamma blir syk, så blir hun sånn...» Hvor mye du bør dele med barna, avhenger av barnets modenhet og forståelse.

– Jo fortere, desto bedre. Også små barn skjønner mer enn de fleste tror. Vi kan tilpasse dialogen etter barnets alder og forståelse, sier Jentoft. Hvis vi ikke prater med barna, kan de utvikle «snill pike syndrom».

 – De setter seg selv til siden for å tilpasse seg foreldrene. Barnet kan vokse opp med dårlig skyldfølelse og dårlig samvittighet, og i verste tilfelle utvikle psykiske problemer selv. Barn vil ofte forstå det de blir fortalt, så lenge de får muligheten til det.

– Det ungene opplever, er det de oppfatter som «vanlig». Åpenheten kan føre til at barna får en forståelse av at vi alle er forskjellige, og at noen sliter psykisk og andre ikke. Jentoft mener foreldre aldri bør skjemmes for å være syke.

– Det er aldri din skyld, og sykdom rammer «alle». Åpenhet løser mange ting, men du må finne ut hvor mye du vil si. Du kjenner ditt eget barn best. Hvis du synes det er vanskelig, kan du be sykehuset eller helsevesenet om hjelp. Gjerne la barna være med i samtalegrupper hvis de trenger det. Ikke vær redd for å be om hjelp, avslutter hun.

Bestill time hos en av våre sertifiserte foreldreveiledere her. 

En av de største psykiske helseutfordringene blant eldre er depresjon, som ofte er tett knyttet til opplevelsen av ensomhet. Alderdommen kan være en tid for refleksjon, nærhet og ro, men også preget av tap, isolasjon og helseutfordringer. Mange eldre føler seg alene, og psykisk helse i denne livsfasen blir ofte oversett.

Hos Nærmestring ønsker vi å løfte frem eldre og deres behov. Vi tilbyr digital samtaleterapi som er tilpasset eldres hverdag, og som gjør det enklere å få hjelp – uansett hvor man bor.

Ensomhetens påvirkning på psykisk helse
Ensomhet blant eldre er en økende utfordring. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) opplever 20–30 % av eldre vedvarende ensomhet, noe som kan påvirke både psykisk og fysisk helse negativt. Langvarig ensomhet øker risikoen for depresjon, høyt blodtrykk, hjertesykdom og kognitiv svikt.

Depresjon hos eldre – mer vanlig enn mange tror
Depresjon er ikke en naturlig del av aldring, men det rammer mange eldre. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at 5–10 % av eldre lever med depresjon, og mange flere har symptomer som ofte forveksles med normale aldersforandringer; som blant annet redusert energi, søvnproblemer og tap av interesse.

Vanlige årsaker til depresjon hos eldre inkluderer:

• Tap av partner, venner eller funksjonsevne
• Sosial isolasjon grunnet redusert mobilitet
• Kroniske sykdommer og vedvarende smerter

Samtaleterapi som en trygg vei til støtte
Samtaleterapi er en effektiv behandling for depresjon og psykiske utfordringer hos eldre. Gjennom samtale med en trygg fagperson kan eldre få hjelp til å:

• Bearbeide sorg, bekymringer og livsendringer
• Få støtte til å håndtere negative tanker
• Gjenoppbygge selvfølelse og sosiale relasjoner
• Føle seg hørt, verdsatt og ikke alene

En studie publisert i The American Journal of Geriatric Psychiatry viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) gir god effekt på depresjon hos eldre, med økt livskvalitet og mindre symptomer.

Fordeler med videokonsultasjon for eldre
Vi vet at mange eldre har utfordringer med mobilitet, helse eller reisevei. Derfor tilbyr vi videokonsultasjoner, som er enkle å bruke og tilpasset alle nivåer av digital erfaring. Du mottar en lenke på e-post eller SMS, trykker på den og samtalen starter i nettleseren. Resten ordner vi.

Fordelene:

• Tilgjengelig uansett bosted
• Ingen behov for reise
• Lav terskel og full diskresjon
• Trygt og brukervennlig system

Hvordan kan vi støtte psykisk helse hos eldre?
Det finnes flere måter vi som samfunn og nærpersoner kan bidra:

• Normaliser psykisk helse. Snakk åpent for å redusere stigma
• Frem sosial kontakt. Hjelp eldre med å skape eller styrke relasjoner
• Tilby samtaleterapi. Profesjonell støtte er en viktig nøkkel
• Inkluder i meningsfulle aktiviteter. Fellesskap motvirker ensomhet

Nærmestring er her for deg
Hos Nærmestring ønsker vi å gjøre det lettere for eldre å få psykisk helsehjelp på en trygg, enkel og respektfull måte. Våre terapeuter har erfaring med eldre og deres utfordringer, og tilpasser samtalen til din situasjon.

Bestill samtaleterapi for voksne her. Har du spørsmål kontakt oss gjerne på e-post post@narmestring.no eller på telefon 74 39 11 11.

Referanseliste
Verdens helseorganisasjon (WHO): Mental Health of Older Adults
Folkehelseinstituttet (FHI): Psykiske lidelser hos eldre
The American Journal of Geriatric Psychiatry: Efficacy of CBT in Older Adults with Depression

Søvnmangel hos barn er mer enn bare en krevende fase, og det er en utfordring som kan påvirke hele familiens livskvalitet. Når barnet sover urolig, kort eller uregelmessig, går det ofte hardt utover foreldrenes søvn, trivsel og psykiske helse. Dette påvirker igjen både relasjonen til barnet og evnen til å være en trygg og tilstedeværende omsorgsperson (NHI, 2022; Mindell et al., 2006).

Skyldfølelse og sammenligning med andre
Foreldre som står i søvnproblemer over tid, opplever ofte skyldfølelse, frustrasjon og en følelse av utilstrekkelighet. Når man ser andre familier med barn som "sover godt", kan det lett oppstå tanker som "vi gjør noe feil" eller "vi er ikke gode nok foreldre" (Hagen et al., 2019).

Foreldrerollen blir ekstra krevende når man i tillegg til søvnmangel også skal håndtere følelser av maktesløshet og sammenligning. Det er viktig å normalisere dette: du er ikke alene og det finnes hjelp.

Risikoen for psykiske helseutfordringer hos foreldre
Langvarige søvnproblemer hos barnet øker risikoen for at foreldre selv utvikler psykiske utfordringer som depresjon og angst. Trøtthet og søvnmangel kan føre til konflikter i parforholdet, lavere toleranse for stress og redusert kapasitet i hverdagen. Mange foreldre kjenner på både utmattelse, isolasjon og følelsen av å ikke mestre hverdagen (Sleep Foundation, 2021).

Gode søvnrutiner for barn – hva anbefales?
Helsenorge og andre helsefaglige kilder anbefaler følgende tiltak for å forebygge og håndtere søvnvansker hos barn:

• Skap faste kveldsrutiner. Et forutsigbart leggetidsskjema med rolige aktiviteter kan signalisere til barnet at det er tid for å sove (Helsenorge, 2023).
• Trygt og rolig sovemiljø. Sørg for at barnets soverom er stille, mørkt og behagelig. Fjern skjermer og unødvendige forstyrrelser (Owens et al., 2003).
• Unngå overstimulering. Redusert skjermbruk og rolige aktiviteter før leggetid gir bedre innsovning (American Academy of Pediatrics, 2016).
• Legg barnet når det er trøtt. Vær oppmerksom på tidlige tegn som gjesping eller øyegnisning (Mindell & Owens, 2015).
• Regelmessige måltider. Barn bør spise godt på dagtid og unngå å være sultne rett før leggetid (Helsenorge, 2023).

Når bør du søke profesjonell hjelp?
Dersom barnets søvnproblemer vedvarer over tid, og påvirker både barnets og familiens trivsel og psykiske helse, er det lurt å søke veiledning. Du kan kontakte helsestasjonen, fastlege eller helsesykepleier. Det finnes også veiledere og terapeuter som har god kompetanse på søvnvansker hos barn.

Få hjelp med barnets søvn hos Nærmestring
Hos Nærmestring tilbyr vi foreldreveiledning og søvnveiledning med fagpersoner som har lang erfaring med barn og søvnvansker. Du får konkrete råd og støtte i å etablere gode søvnrutiner som er tilpasset din familie og barnets behov.

Vi tilbyr samtaler digitalt, slik at du enkelt kan få hjelp – uansett hvor du bor. En veiledningstime med helsesykepleier på 45 minutter koster kr 1600,- og med foreldreveileder kr 1500,-. 

Bestill time her og få støtte i å finne løsninger som gir bedre søvn for barnet, og mer overskudd for deg som forelder.

Referanseliste
American Academy of Pediatrics. (2016). Media and Young Minds. Pediatrics, 138(5), e20162591. DOI: 10.1542/peds.2016-2591

Hagen, E. W., et al. (2019). Parent sleep disturbance and mental health problems in childhood. Journal of Pediatric Psychology, 44(1), 25-35.

Helsenorge. (2023). Søvnvansker hos barn. Helsenorge. Tilgjengelig på: https://www.helsenorge.no/sovnproblemer/sovnproblemer-barn/

Mindell, J. A., & Owens, J. A. (2015). A Clinical Guide to Pediatric Sleep: Diagnosis and Management of Sleep Problems. Philadelphia: Wolters Kluwer Health.

Mindell, J. A., Kuhn, B., Lewin, D. S., Meltzer, L. J., & Sadeh, A. (2006). Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. Sleep, 29(10), 1263–1276.

NHI. (2022). Barnas søvn og foreldrestress. Norsk Helseinformatikk. Tilgjengelig på: https://nhi.no/familie/barn/barnas-sovn-og-foreldrestress

Owens, J. A., et al. (2003). Sleep and daytime behavior in children with sleep disorders.Sleep, 26(4), 503-507.

Sleep Foundation. (2021). Parenting and sleep deprivation. National Sleep Foundation. Tilgjengelig på: https://www.sleepfoundation.org/

Gjennom riktig forståelse og behandling er det mulig å bearbeide traumer og finne veien til bedre livskvalitet. Traumer kan sette dype spor og påvirke oss på måter som kan være vanskelig å forstå og håndtere. Når sterke reaksjoner på belastende opplevelser vedvarer, kan det ha store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.

Hva er et traume?
Traumer oppstår når en person opplever en overveldende hendelse som skaper intens frykt, hjelpeløshet eller tap av kontroll. Dette kan inkludere ulykker, naturkatastrofer, vold eller omsorgssvikt i barndommen. For noen kan slike hendelser føre til vedvarende psykiske utfordringer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ubehandlede traumer kan påvirke fysisk og psykisk helse, samt relasjoner, arbeidsliv og livskvalitet (Killén & Løvlie, 2018).

Et psykologisk traume er kroppens og hjernens naturlige respons på en truende hendelse, der de går i «høy beredskap» for å beskytte seg, som ved å flykte, kjempe eller fryse. For noen blir disse reaksjonene vedvarende, og traumatiske minner kan være vanskelige å bearbeide, noe som kan føre til angst, depresjon, søvnproblemer og flashbacks – hvor hjernen og kroppen fortsatt oppfatter fare (Helsedirektoratet, 2020; Sivertsen & Hysing, 2019).

Hvorfor er det viktig å behandle traumer?
Ubehandlede traumer kan påvirke mange deler av livet og kan også føre til utvikling av andre psykiske lidelser. Tidlig behandling kan redusere risikoen for langvarige psykiske problemer som blant annet depresjon, angst og PTSD (Bisson et al., 2007).

Traumer kan også påvirke relasjoner, arbeidsevne og sosial fungering, da traumer ofte skaper dype, underliggende mønstre i hvordan en person reagerer på ulike situasjoner og relasjoner (Van der Kolk, 2014). Behandling kan derfor ikke bare lindre symptomer, men også bidra til å bygge nye, sunne reaksjonsmønstre.

Hvordan foregår traumebehandling?
Traumebehandling kan skje gjennom ulike tilnærminger, og det finnes ingen «one-size-fits-all» løsning. Et eksempel på en vanlig behandlingsform er EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), som er utviklet for å hjelpe individer med å bearbeide vonde minner gjennom en strukturert prosess. EMDR kombinerer øyebevegelser med fokus på traumatiske minner og hjelper hjernen med å prosessere opplevelsen på en tryggere måte. Dette kan redusere følelsesstyrken knyttet til traumet og gi økt psykisk stabilitet. Psykologspesialist Anne har sertifisering i å gjennomføre dette. 

Viktige aspekter ved traumebehandling
Effektiv traumebehandling tar hensyn til både kroppslige og psykiske reaksjoner. En trygg relasjon til terapeuten eller psykologen, et rolig tempo og teknikker for regulering er viktige elementer i prosessen.

Noen sentrale prinsipper:

• Individuelt tilpasset behandling
• Fokus på stabilisering og trygghet
• Traumesensitiv tilnærming
• Kroppslig bevissthet og pusteteknikker
• Integrering av traumer i livshistorien
• Oppfølging og støtte fra fagpersoner og pårørende

Digital eller fysisk traumebehandling – hva fungerer best?
Traumebehandling tilbys både fysisk og digitalt. Forskning viser at digital traumebehandling kan være like effektiv som fysisk terapi, forutsatt at den er strukturert og basert på evidens (Turgoose et al., 2018). Hos Nærmestring tilbyr vi begge former.

Hos oss kan du få hjelp av en erfaren psykologspesialist med kompetanse i EMDR og traumesensitiv behandling. Du kan bestille samtale med psykologspesialist Anne i 45 minutter for kr 1650,- og i 90 minutter for kr 2950,-. Ved oppstart av EMDR behandling kan det også være nødvendig med planlegging av flere samtaler, og vi har derfor tilbud om klippekort når man skal ha flere samtaler - noe som reduserer timesprisen. 

Bestill time her for å starte behandlingen. Velg "digital samtale med psykolog eller terapeut", og så velger du "samtaleterapi med psykologspesialist".

Referanseliste
Bisson et al. (2007). Cochrane Database of Systematic Reviews

Helsedirektoratet (2020). Nasjonale retningslinjer for PTSD

Killén & Løvlie (2018). Barn og traumer: En håndbok

Sivertsen & Hysing (2019). Psykisk helse og livskvalitet i Norge

Turgoose et al. (2018). BMJ Military Health

Van der Kolk (2014). The Body Keeps the Score

Et samlivsbrudd er en utfordrende prosess både for foreldre og barn. Når foreldrene går fra hverandre, kan barna oppleve usikkerhet, sorg og forvirring. For å gi barna en trygg overgang er det viktig at foreldrene ivaretar barnas behov gjennom tilpasset støtte, gode samværsordninger og et samarbeid basert på respekt. I denne artikkelen ser vi på hvordan foreldre kan sikre trygghet og stabilitet for barna, håndtere barnas emosjonelle reaksjoner og legge til rette for et samvær tilpasset barnets alder og utvikling.

Hvordan sikre trygghet og stabilitet for barna under samlivsbruddet
Barn trenger stabilitet og forutsigbarhet når foreldrene går fra hverandre. For å gi dem en trygg overgang er det viktig at foreldrene skjermer barna fra konflikter, opprettholder rutiner, og gir rom for barnas egne følelser. Et godt samarbeid mellom foreldrene styrker barnas opplevelse av trygghet og hjelper dem å håndtere den nye situasjonen.

• Unngå konflikter foran barna. Eksponering for foreldrekonflikter kan påvirke barnas psykiske helse negativt. Hold diskusjoner om vanskelige temaer unna barna, og unngå at barna brukes som budbringere mellom foreldrene (Havik & Backe-Hansen, 2013)
• Åpen og alders-tilpasset kommunikasjon. Snakk med barna på en måte som er tilpasset deres alder og forståelse. Forklar at samlivsbruddet ikke er deres skyld, og forsikre dem om at begge foreldrene fortsatt vil være en del av deres liv (Bufdir, 2019)
• Oppretthold rutiner og stabilitet. Faste rutiner, som måltider, leggetider og skoleaktiviteter, gir barna en følelse av trygghet og forutsigbarhet i en usikker tid (Folkehelseinstituttet, 2020)
• Vær tilgjengelig og lyttende. La barna stille spørsmål og uttrykke sine følelser. Bekreft opplevelsene deres, og gi dem tid til å bearbeide situasjonen i sitt eget tempo (Norsk Psykologforening, 2015)
• Kommunikasjon og respekt mellom foreldrene. Hold kommunikasjonen saklig og respektfull, og unngå negative kommentarer om den andre forelderen i barnas nærvær. Dette bidrar til å bevare barnas tillit til begge foreldrene
• Felles regler og rutiner i begge hjem. Enighet om grunnleggende regler i begge hjem skaper kontinuitet og trygghet for barna, uansett hvor de er (Norsk Psykologforening, 2015)
• Vær fleksibel. Livet endrer seg, og fleksibilitet i samværsordninger og rutiner kan gjøre det lettere for barna å tilpasse seg nye omstendigheter

Individuelle samtaler og profesjonell støtte
Samlivsbrudd kan være en krevende prosess som vekker sterke følelser hos både foreldre og barn. Det kan være nyttig for foreldre å søke hjelp gjennom individuelle samtaler med en behandler eller psykolog, eller å delta i foreldreveiledning, der de kan få råd om hvordan de best kan støtte barna og håndtere egne følelser i denne utfordrende perioden. For barna kan individuelle samtaler med en profesjonell gi dem en trygg arena for å uttrykke egne tanker og følelser rundt bruddet. Slik støtte kan bidra til at hele familien føler seg bedre rustet til å takle endringene som følger av samlivsbruddet.

Barnas emosjonelle reaksjoner og hvordan støtte dem
Samlivsbrudd kan utløse emosjonelle reaksjoner hos barn, som tristhet, sinne, skyldfølelse eller angst. Barn kan føle seg usikre på fremtiden, savne det de kjente som «hjem», eller være bekymret for hva som vil skje med dem og foreldrene. Følelsene kan variere etter barnets alder, modenhet og personlighet, men her er noen vanlige reaksjoner og råd om hvordan du kan støtte dem:

• Tristhet og sorg. Mange barn opplever sorg over endringen i familiesituasjonen, noe som kan vise seg som nedstemthet eller tap av interesse for tidligere aktiviteter
• Sinne og frustrasjon. Noen barn reagerer med sinne, spesielt hvis de føler at de mister kontroll. Sinne kan også uttrykke frustrasjon og forvirring
• Skyldfølelse og angst. Barn kan tro at de har skylden for bruddet eller være redde for å miste kontakten med en av foreldrene. Dette kan føre til angst eller uro
• Atferdsendringer. Samlivsbruddet kan føre til endringer som vansker med konsentrasjon, økt irritabilitet eller søvnvansker

Støttetiltak for å hjelpe barnet med å bearbeide følelsene sine
Når et samlivsbrudd skaper sterke følelser hos barna, kan de ha behov for ekstra støtte for å forstå og bearbeide opplevelsene sine. Her er noen måter du som forelder kan gi trygghet og veiledning som hjelper barna å håndtere følelsene sine på en sunn måte:

• Snakk åpent og lytt. Oppmuntre barna til å uttrykke følelsene sine, og lytt aktivt til det de sier. Forklar at det er normalt å føle seg trist, sint eller forvirret, og understrek at det ikke er deres ansvar eller skyld
• Gi trygghet og forutsigbarhet. Faste rutiner og stabilitet i hverdagen hjelper barna å finne ro i en tid med store endringer
• Vær tålmodig og forståelsesfull. Barn reagerer ulikt, og noen trenger kanskje lengre tid enn andre for å tilpasse seg. Vis forståelse og unngå å presse dem til å «komme over» følelsene sine
• Søk hjelp ved behov. Hvis barnet viser tegn på langvarig uro eller nedstemthet, kan det være nyttig å søke hjelp fra en helsesykepleier, terapeut eller psykolog. Profesjonelle kan hjelpe barnet med å bearbeide situasjonen og sette ord på hva de føler og tenker (Folkehelseinstituttet, 2018)

Mekling hos familievernkontoret
Ved samlivsbrudd med barn under 16 år er mekling ved familievernkontoret obligatorisk. Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å finne en ordning som ivaretar barnas beste. Enighet om bosted og samvær kan bidra til å redusere konfliktnivået og støtte barnets tilpasning i en ny familiesituasjon (Bufdir, 2019).

Tilpasset samvær basert på barnets alder
Foreldre som går fra hverandre, har ansvar for å bli enige om barnets faste bosted og samvær. En god samværsordning tar hensyn til barnets alder og utviklingsnivå, og det er viktig at barnet får god kontakt med begge foreldrene, så lenge begge har trygge og gode omsorgsbetingelser. Tilpasset samvær kan gi barnet trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer.

• Spedbarn og småbarn (0–3 år). Små barn trenger tett oppfølging, stabile omsorgspersoner og faste rutiner. Samvær bør være hyppige, men korte, slik at barnet kan opprettholde en god relasjon til begge foreldrene uten lange avbrudd (Bufdir, 2019)
• Førskolebarn (3–6 år). Disse barna kan håndtere litt lengre perioder borte fra en forelder, men de har fortsatt behov for stabilitet. En klar og forutsigbar samværsplan gir barnet trygghet, og samvær kan gjerne være over flere dager om gangen dersom barnet trives med det
• Skolebarn (6–12 år). Skolebarn kan forstå mer komplekse samværsordninger. Mange trives godt med en vekselvis ordning, som å bo annenhver uke hos hver forelder. Denne alderen gir mulighet for å balansere skole, venner og foreldrekontakt på en fleksibel måte, men det er viktig å sikre at barnet føler seg hjemme i begge hjem
• Ungdom (13–18 år). Ungdom ønsker ofte mer medbestemmelse i spørsmål rundt samvær, og det er viktig at foreldrene inkluderer dem i planleggingen. Samværsordningen bør også ta hensyn til ungdommens sosiale liv, skole og fritidsaktiviteter, slik at de opplever kontroll over egen hverdag (Haugen, 2010)

Ønsker du veiledning i forhold til et brudd du går gjennom og hvordan du best kan ivareta barna? Vi hjelper deg med tilrettelegging og komunikasjon både før, under og etter et brudd. Bestill en time hos en av våre familieveiledere her. Samtaler med våre foreldreveiledere koster kr 1500,- for 45 minutter og kr 2650,- for 90 minutter. Vi bistår også i forhold til samtaler med barn med fokus på støtte og mestring.

Hvis du lurer på noe, så kan vi kontaktes på e-post post@narmestring.no og telefon 74 39 11 11. 

Referanseliste
Bufdir. (2019). Foreldresamarbeid og mekling ved samlivsbrudd. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet fra https://www.bufdir.no

Folkehelseinstituttet. (2020). Barns helse og trivsel ved samlivsbrudd: Opprettholdelse av rutiner og stabilitet. Hentet fra https://www.fhi.no

Havik, T., & Backe-Hansen, E. (2013). Foreldrekonflikter og barns psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50(6), 560–567

Norsk Psykologforening. (2015). Felles regler og rutiner i begge hjem etter samlivsbrudd. Hentet fra https://www.psykologforeningen.no

Haugen, G. M. D. (2010). Ungdommens perspektiver på delt bosted og samvær. I H. W. Smith & M. B. Bergum (Red.), Barn og unges familieliv etter skilsmisse (s. 85-103). Oslo: Universitetsforlaget

Å gi seg selv tid og omsorg gjennom denne fasen kan være avgjørende for å komme styrket ut av opplevelsen. I denne teksten ser vi nærmere på hvordan du kan håndtere bruddet, ivareta egen psykisk helse og navigere de praktiske utfordringene som kan oppstå.

De følelsesmessige reaksjonene etter et samlivsbrudd
Et samlivsbrudd utløser ofte en bred og intens følelsesmessig respons. Du kan oppleve en slags sorgprosess som inkluderer:

• Sorg og tap. Å miste en partner innebærer ofte et tap av en livsstil, framtidsdrømmer og daglig støtte. Dette kan utløse en dyp følelse av sorg
• Skyld og anger. Mange føler skyld over hva som kunne vært gjort annerledes, eller anger over beslutninger som ble tatt
• Sinne og frustrasjon. Konflikter i løpet av bruddet eller uenigheter kan vekke intense følelser av sinne og bitterhet
• Lettelse og håp om en ny start. For noen kan bruddet føles som en lettelse, spesielt hvis forholdet har vært preget av stress eller konflikter

Det er naturlig å kjenne på disse følelsene, og det kan hjelpe å erkjenne dem som en del av en sunn reaksjon på en stor livsendring (Nordahl, 2018). Å være bevisst på egne reaksjoner kan være første skritt i å bearbeide følelsene.

Hvordan ta vare på egen psykisk helse
Når man går gjennom et samlivsbrudd, er det viktig å gi rom for følelsene samtidig som man ivaretar egen psykisk helse. Her er noen råd som kan bidra til en sunn bearbeidelse av bruddet:

• Gi rom for følelser
• Oppretthold rutiner
• Prioriter egenomsorg
• Sett realistiske mål
• Unngå dårlige mestringsstrategier
• Snakk med noen – eget nettverk eller profesjonell hjelp

Søk støtte og råd
Det å oppleve et samlivsbrudd kan føles som en ensom og krevende prosess, og det er lett å tro at man må håndtere alt selv. Å søke støtte kan imidlertid være avgjørende for å bearbeide følelsene og finne styrke til å komme videre. Å snakke med venner og familie kan gi viktig emosjonell støtte og et annerledes perspektiv på situasjonen, men for noen kan det også være verdifullt å oppsøke profesjonell hjelp.

Samtaler med en behandler eller psykologspesialist kan gi en trygg arena der du kan uttrykke følelsene dine uten frykt for dømming og få verktøy til å håndtere utfordringene. Profesjonelle samtaler tilbyr et strukturert miljø som er tilrettelagt for å hjelpe deg med å bearbeide tanker og følelser rundt bruddet. Behandlere og psykologer kan hjelpe deg med å se nye sider ved situasjonen og utforske mestringsstrategier som kan gjøre prosessen mindre overveldende. Det kan være en investering i egen psykisk helse å oppsøke profesjonell hjelp, særlig hvis man føler seg fastlåst eller har vanskeligheter med å bearbeide følelsene på egen hånd. Ved å benytte seg av slike tjenester får du tilgang til objektiv og faglig veiledning, som kan gi nye perspektiver, innsikt og mestringsverktøy. Det å ha en profesjonell samtalepartner kan også bidra til å styrke selvfølelsen og hjelpe deg til å bli mer bevisst på egne ressurser, noe som kan være avgjørende for å bygge seg opp igjen etter et samlivsbrudd.

En ny begynnelse
Å gjennomgå et samlivsbrudd er en krevende prosess, men det kan også være en anledning til personlig vekst. Ved å gi rom for følelsene, opprettholde sunne rutiner og søke støtte, kan du gradvis bygge deg opp igjen og finne ny mening i livet. Husk at prosessen tar tid, og vær tålmodig med deg selv.

Trenger du noen å snakke med i forhold til samlivsbrudd? Bestill en time hos en av våre erfarne behandlere eller psykologer her. Vi kan også kontaktes via e-post eller på telefon 74 39 11 11. 

Referanseliste
Advokatforeningen. (2021). Veiledning om samlivsbrudd og økonomiske rettigheter. Hentet fra www.advokatforeningen.no

Helsedirektoratet. (2020). Psykisk helse og livskvalitet. Hentet fra Helsedirektoratets nettsider

Martinsen, E. W., & Hagen, R. (2011). Helseeffekter av fysisk aktivitet: Psykisk helse og livskvalitet. Oslo: Universitetsforlaget

Nordahl, H. (2018). Mestring og egenomsorg ved livskriser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 55(7), 612 622

Sivertsen, B., & Hysing, M. (2019). Psykisk helse og livskvalitet i Norge. Tidsskrift for norsk psykologforening, 56(3), 245-254

Tilstanden er anerkjent som et økende helseproblem i Norge, og den rammer mange som forsøker å balansere høye forventninger på jobb og/eller i privatlivet. Utbrenthet kan påvirke livskvaliteten betydelig, men med riktig forståelse og støtte kan de fleste finne veien til bedring (Helsedirektoratet, 2020).

Hva er utbrenthet?
Utbrenthet beskrives ofte som en prosess som utvikler seg over tid. I begynnelsen kan man oppleve det som økt stress eller tretthet, men etter hvert kan utmattelsen bli så alvorlig at det påvirker ens evne til å fungere i hverdagen (Haugan & Eriksen, 2016). Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer utbrenthet som en tilstand preget av tre dimensjoner:

• Følelsesmessig utmattelse. En overveldende tretthet som ikke forsvinner med vanlig hvile
• Fremmedgjøring fra arbeid eller aktiviteter. En økende distanse til jobben eller oppgaver, ofte ledsaget av en følelse av negativitet og likegyldighet
• Nedsatt ytelse, Redusert effektivitet og evne til å fullføre oppgaver på grunn av mental utmattelse (Sivertsen et al., 2019)

Symptomer på utbrenthet
Symptomene på utbrenthet kan variere, men inkluderer ofte både fysiske, emosjonelle og atferdsmessige tegn. Vanlige symptomer er:

• Fysisk utmattelse, Konstant trøtthet, søvnproblemer og kroppslige smerter som hodepine eller muskelsmerter (Sivertsen et al., 2019)
• Konsentrasjonsvansker. Vansker med å holde fokus eller ta beslutninger
• Redusert glede og motivasjon. Lite entusiasme for arbeid eller aktiviteter som tidligere ga glede
• Irritabilitet og følelsesmessig ustabilitet. Humørsvingninger og kort lunte, ofte i situasjoner som før var uproblematiske
• Sosial tilbaketrekning. Behov for å unngå sosiale situasjoner eller trekke seg bort fra kollegaer, familie og venner

Disse symptomene kan påvirke både privatliv og arbeidsliv, og når de først har utviklet seg, kan de være vanskelige å komme ut av uten riktig støtte og behandling (Einarsen & Skogstad, 2017).

Årsaker til utbrenthet
Utbrenthet kan oppstå av flere grunner og årsakene kan ofte være sammensatte. Noen vanlige faktorer inkluderer:

• Høyt arbeidspress. Når man har langvarig høyt arbeidspress uten tilstrekkelig tid til hvile og restitusjon, kan utmattelsen til slutt bygge seg opp til en utbrenthetstilstand (Haugan & Eriksen, 2016)
• Mangel på kontroll. Følelsen av at man har liten eller ingen innflytelse på arbeidsoppgaver, tidsfrister eller forventninger kan bidra til utbrenthet
• Manglende støtte. Opplevelsen av å stå alene i møte med utfordringer kan øke risikoen for utbrenthet. Sosial støtte fra kollegaer, venner eller familie kan være avgjørende
• Perfeksjonisme og høye krav til seg selv. Personer som stiller høye krav til egen innsats og sjelden føler seg tilfreds med egne prestasjoner, er ofte mer sårbare for utbrenthet (Einarsen & Skogstad, 2017)

I tillegg kan belastninger i privatlivet, som omsorgsansvar, økonomiske utfordringer, psykisk uhelse eller familieforpliktelser, forsterke presset og bidra til utvikling av utbrenthet (Helsedirektoratet, 2020).

Hvordan kan man forebygge og behandle utbrenthet?
Forebygging og behandling av utbrenthet handler om å redusere stressfaktorene og finne en balanse mellom krav og ressurser. Her er noen strategier:

• Sett grenser. En god balanse mellom arbeid og hvile er viktig. Dette kan inkludere å si nei til oppgaver som ikke er nødvendige og å sette grenser for hvor tilgjengelig man skal være utenom arbeidstid
• Ta vare på fysisk og mental helse. Fysisk aktivitet, sunn mat og nok søvn kan styrke kroppens evne til å håndtere stress. Avslapningsteknikker som meditasjon, pusteøvelser og yoga kan også bidra til å redusere stress (Sivertsen et al., 2019)
• Snakk om det. Å dele tanker og følelser med kollegaer, venner eller familie kan gjøre belastningen lettere å bære. Mange opplever støtte og forståelse ved å snakke med andre som har opplevd lignende situasjoner
• Søk profesjonell hjelp. Ved alvorlig utbrenthet kan det være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut. Gjennom samtaler kan man få hjelp til å forstå hva som ligger bak utbrentheten, samt utvikle strategier for å mestre stress og finne tilbake til en sunn balanse (Berg, 2020)
• Sett realistiske mål. Å sette små, oppnåelige mål kan gi en følelse av mestring og kontroll. Dette kan være nyttig for å bygge opp energien igjen og skape en mer strukturert tilnærming til hverdagen

Når og hvor kan man søke hjelp?
Hvis man kjenner seg igjen i symptomene på utbrenthet og opplever at de vedvarer, kan det være på tide å søke hjelp. Å oppsøke fastlegen kan være et første steg, hvor man kan få en vurdering og eventuell henvisning til en spesialist. Man kan også søke hjelp hos private helsetjenester eller psykologer. Gjennom individuelle samtaler og støtte til å sette grenser og prioritere egenomsorg, kan man få hjelp med å gjenopprette energi og finne en sunn balanse.

Psykologene og terapeutene  i Nærmestring tilbyr også støtte, veiledning og behandling for utbrenthet, ta gjerne kontakt med oss her for en samtale. Eventuelt kan samtaler bestilles direkte gjennom vår online booking. Vi kan også nåes på telefon 74 39 11 11 og e-post post@narmestring.no.  

Referanseliste
Einarsen, S., & Skogstad, A. (2017). Utbrenthet i arbeidslivet: Teorier, forskning og tiltak. Universitetsforlaget

Sivertsen, B., Harvey, S. B., Hysing, M., & Bøe, T. (2019). Søvnproblemer og utbrenthet blant norske arbeidstakere. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(6)

Haugan, G., & Eriksen, H. R. (2016). Jobbkrav og helse: En norsk studie av utbrenthet. Norsk epidemiologi, 26(1-2), 55-61

Berg, R. (2020). Arbeid og psykisk helse: Utbrenthet blant norske ansatte. Helsedirektoratet rapporter

Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidshelse. (2018). Utbrenthet – årsaker, symptomer og behandling

Hva er familieterapi?
Familieterapi er en form for samtaleterapi som retter seg mot hele familien, og som hjelper dere å forstå og forbedre samspillet og dynamikken i relasjonene deres. Terapien tar utgangspunkt i at vansker i familien sjelden handler om én enkelt person, men om hvordan familiemedlemmer påvirker hverandre. Terapeuten hjelper familien med å bryte destruktive mønstre, styrke tilknytningen og bygge et tryggere hjemmemiljø.

Basert på prinsipper fra systemteori, fokuserer familieterapi på hvordan relasjonene i familien fungerer som et system. Terapeuten jobber med å forbedre kommunikasjon, løse konflikter og utvikle bedre forståelse mellom familiemedlemmene.

Hvem kan ha nytte av familieterapi?
Familieterapi passer for alle typer familier. Både småbarnsfamilier, tenåringsforeldre, par og bonusfamilier, og kan være nyttig i mange ulike situasjoner:

• Foreldre og barn som står i konflikter, atferdsutfordringer eller psykiske belastninger
• Foreldrepar som ønsker å bedre kommunikasjonen og forebygge samlivsproblemer
• Stefamilier og bonusfamilier som trenger støtte i overgangen til en ny familiestruktur
• Familier i krise, for eksempel ved sykdom, dødsfall eller samlivsbrudd

Ifølge Norsk Forening for Familieterapi har hele familien nytte av å delta, også de som ikke selv opplever store utfordringer. Terapien kan være forebyggende, styrkende og helsefremmende.

Familieterapi kan være særlig nyttig ved:

• Kommunikasjonsproblemer og konflikter
• Stress, uro eller psykiske helseplager hos barn, ungdom eller voksne
• Vansker i foreldre–barn-relasjonen
• Tap, sorg eller andre kriser
• Utfordringer etter samlivsbrudd eller ved delt omsorg
• Behov for hjelp til å skape bedre balanse og samspill i hverdagen

En studie publisert i Journal of Marital and Family Therapy viser at familieterapi er effektiv i å redusere psykologisk stress hos både barn og voksne, og at metoden gir varige forbedringer i relasjoner og kommunikasjon.

Hvordan foregår familieterapi?
I familieterapi møtes familien sammen med terapeuten. Terapien starter ofte med en kartlegging av situasjonen, utfordringer og forventninger. Samtalene kan gjennomføres med hele familien samlet, med enkeltmedlemmer alene eller i ulike kombinasjoner,;avhengig av behov.

Eksempler på teknikker som brukes:

• Kommunikasjonsøvelser og lytteteknikker
• Rollespill og perspektivøvelser
• Konflikthåndtering og problemløsning
• Arbeid med følelser, grenser og trygghet

Terapeuten legger til rette for trygge samtaler, der alle får uttrykke sine opplevelser og behov.

Hvorfor virker familieterapi?
Familieterapi virker fordi den adresserer utfordringer på systemnivå; altså hvordan hele familiesystemet påvirkes og samhandler. I stedet for å fokusere kun på én persons utfordringer, ser man på hvordan familiemedlemmene påvirker og responderer på hverandre. Dette skaper rom for felles forståelse, samarbeid og endring.

Ifølge American Association for Marriage and Family Therapy rapporterer over 90 % av familier som har deltatt i terapi, at kommunikasjonen og relasjonene i familien har blitt bedre.

Familieterapi hos Nærmestring
Hos Nærmestring AS tilbyr vi familieterapi både digitalt og med fysisk oppmøte, slik at du kan velge det som passer best for din familie. Våre familieterapeuter har lang erfaring med samtaleterapi for familier i ulike livssituasjoner.

Bestill time her via vår online booking her, eller kontakt oss på e-post post@narmestring.no eller telefon 74 39 11 11 hvis du har spørsmål om hvordan vi kan hjelpe.

Referanseliste
Norsk forening for familieterapi. Hva er familieterapi?

Journal of Marital and Family Therapy, "Effectiveness of Family Therapy in Reducing Psychological Stress"

American Association for Marriage and Family Therapy. Family Therapy Outcomes Research

Hva er foreldreveiledning?
Foreldreveiledning er en strukturert prosess der foreldre får råd, støtte og veiledning for å håndtere små og store utfordringer i foreldrerollen. Målet er å gi innsikt i barns utvikling og behov, og å utvikle ferdigheter som styrker relasjonen mellom foreldre og barn.

Veiledningen handler ikke om å bli en perfekt forelder, men om å finne det som fungerer for deg og barnet ditt. Dette sammen med støtte fra en trygg fagperson.

Når kan foreldreveiledning være nyttig?
Foreldreveiledning kan være til hjelp i både hverdagsutfordringer og mer krevende situasjoner. Typiske temaer:

• Småbarnsfasen. Søvn, gråt, trass og rutiner
• Grenser og disiplin. Balanse mellom tydelighet og varme
• Søskenkonflikter. Rivalisering, krangling og roller
• Tenårene. Selvstendighet, grensesetting og kommunikasjon
• Stress og endringer. Skilsmisse, sykdom, flytting eller økonomisk uro

Veiledningen tilpasses den enkelte families behov og situasjon, og mange opplever større trygghet og mindre stress etter å ha fått støtte.

Hvordan foregår foreldreveiledning?
Foreldreveiledning tilbys som individuelle samtaler, grupper eller kurs – digitalt eller fysisk. Hos Nærmestring tilbyr vi videobaserte konsultasjoner med erfarne familieveiledere. Samtalene varer i 45 minutter eller 90 minutter, og koster kr 1500,- og kr 2650,-. 

Veilederen jobber med:

• Kommunikasjon. Hvordan snakke så barnet lytter og lytte så barnet snakker
• Grenser. Sette tydelige, varme og trygge rammer
• Emosjonell støtte. Gi barnet trygghet og hjelp til å regulere følelser
• Løsningsfokusert tilnærming. Se fremover og ikke bakover

Vi tar utgangspunkt i forskning, anerkjente metoder og dine egne erfaringer.

Fordeler med foreldreveiledning
Foreldreveiledning kan bidra til:

• Bedre relasjon mellom foreldre og barn
• Redusert stress og bedre samspill i familien
• Styrket selvtillit i foreldrerollen
• Bedre forberedelse på fremtidige utfordringer

Veiledning kan gjøre hverdagen lettere, også på sikt. Mange beskriver det som en psykisk helseinvestering for hele familien.

Myter om foreldreveiledning

• "Det er bare for foreldre som sliter". Foreldreveiledning er for alle, også for deg som vil forebygge og lære mer
• "Det er et tegn på svakhet". Å søke veiledning viser at du tar foreldrerollen på alvor og ønsker det beste for barnet ditt
• "Jeg blir dømt som forelder". Våre veiledere møter deg med forståelse og støtte, og ikke kritikk.

Hvordan finner jeg riktig foreldreveileder?
Mange kommuner tilbyr gratis programmer (COS-P, ICDP, TIBIR m.m.), men du kan også få rask og fleksibel hjelp privat. Hos Nærmestring møter du familieveiledere med kompetanse på barn og foreldre i alle livsfaser. Samtaler skjer trygt og enkelt på skjerm, hjemmefra.

Oppsummering
Foreldreveiledning er en lavterskel og effektiv måte å styrke foreldrerollen på. Enten du kjenner på stress, står i konflikter eller bare vil føle deg tryggere i hverdagen, kan veiledning gjøre en stor forskjell

Bestill foreldreveiledning hos en av våre fagpersoner her. Vi hjelper deg gjerne.

Hva er parterapi?
Parterapi er en profesjonell behandlingsform der et par jobber sammen med en terapeut for å forbedre kommunikasjon, håndtere konflikter og styrke relasjonen. Mange tror at terapi kun er for par i krise, men i realiteten kan parterapi være like nyttig forebyggende; før små problemer vokser seg store.

Ved å investere tid i terapi viser dere vilje til å forstå hverandre bedre, utvikle sunne mønstre og skape en tryggere, mer stabil relasjon.

Bestill time hos en av våre erfarne terapeuter her

Når bør du vurdere parterapi?
Parterapi kan være nyttig i både krevende og vanlige hverdagsutfordringer, for eksempel:

• Kommunikasjonsvansker. Krangler uten løsning eller følelsen av å ikke bli hørt
• Manglende intimitet. Avstand, tap av nærhet eller ulikt behov for kontakt
• Tillitsbrudd. Som utroskap eller løgn som krever trygg og strukturert bearbeiding
• Store livsendringer. Økonomiske utfordringer, barn, sykdom eller flytting

Å oppsøke parterapi tidlig kan gi dere en bedre vei videre, sammen.

Bestill time i dag

Hvordan fungerer parterapi?
Parterapi består av strukturerte samtaler ledet av en nøytral terapeut. Målet er å styrke dialogen og forstå hverandres behov og reaksjoner.

Vanlige metoder i terapien:

• Kommunikasjonstrening. Lytte og uttrykke seg tydelig
• Emosjonsfokusert terapi (EFT). Utforske følelser og tilknytning
• Kognitiv atferdsterapi (CBT). Endre negative tanke- og handlingsmønstre

Terapien tilpasses parets behov, og kan foregå både digitalt og fysisk.

Hva kan dere oppnå med parterapi?
Effekten avhenger av begge parters engasjement, men vanlige gevinster er:

• Bedre kommunikasjon. Dere forstår og uttrykker behov tydeligere
• Større innsikt. Dere ser hva som ligger bak konfliktene
• Sterkere tilknytning. Mer nærhet, tillit og følelsesmessig trygghet

Vanlige myter om parterapi

• "Terapien er bare for kriser". Feil. Mange søker hjelp for å styrke forholdet før det går galt
• "Terapi løser alt". Terapi gir verktøy, men krever innsats fra begge for å skape endring
• "Forholdet er over hvis vi trenger hjelp". Tvert imot. Det viser at dere ønsker å ta vare på det dere har

Hvordan velge riktig parterapeut?
God kjemi med terapeuten er viktig. Se etter noen med erfaring innen parterapi, som møter dere med åpenhet, trygghet og nøytralitet.

Hos Nærmestring tilbyr vi parterapi med erfarne terapeuter over skjerm; trygt og fleksibelt. Våre parterapeuter er Anne, Stian, Anne Karin og Astrid. Les mer om oss her. 

Oppsummering
Parterapi er en investering i kjærlighet og samarbeid. Det handler om å utvikle kommunikasjon, tillit og forståelse, og om å vokse sammen. Enten dere står i en krise eller bare ønsker å styrke relasjonen, kan terapi være en verdifull ressurs.

Bestill parterapi med en av våre terapeuter her. Samtalene foregår digitalt og tilpasses deres behov.

Rundt 5–7 % av barn i skolealder har ADHD, ifølge internasjonal forskning (Faraone et al., 2015). Samtidig viser studier at mange barn med ADHD-lignende symptomer ikke nødvendigvis har diagnosen. Symptomer som uoppmerksomhet, impulsivitet eller uro kan nemlig ha mange ulike årsaker. Derfor er det viktig med grundig vurdering; og at både barnet og foreldrene får god støtte og veiledning.

Hva er ADHD?
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse som påvirker barns oppmerksomhet, impulskontroll og aktivitetsnivå. Tilstanden deles inn i tre undergrupper:

1. Overveiende uoppmerksom type. Barn som ofte blir distrahert, mister ting, og sliter med å holde fokus og organisere seg
2. Overveiende hyperaktiv-impulsiv type. Barn med høy fysisk aktivitet, lav impulskontroll og problemer med å vente på tur eller sitte i ro
3. Kombinert type. En kombinasjon av uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet

ADHD eller noe annet?
Mange barn kan i perioder vise tegn som minner om ADHD; uten at de har diagnosen. Miljøfaktorer som høyt stressnivå hjemme, konflikter mellom foreldre, mobbing eller utenforskap på skolen kan føre til lignende symptomer. Disse barna trenger trygghet, stabilitet og støtte for å få det bedre.

Ifølge Folkehelseinstituttet (2020) kan ustabile oppvekstvilkår bidra til uoppmerksomhet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker. Derfor er det viktig å vurdere barnets helhetlige situasjon før man går videre med utredning. 

Hva kan forårsake ADHD?
Når ADHD er reelt til stede, er årsakene ofte sammensatte. Både genetiske, nevrobiologiske og miljømessige faktorer spiller inn. Studier viser blant annet at ADHD kan være arvelig (Thapar et al., 2013), og at risikoen øker ved påvirkning fra rusmidler i svangerskapet eller tidlige traumer (Biederman et al., 2018). 

Symptomer på ADHD hos barn
Typiske tegn på ADHD kan variere, men inkluderer ofte:

• Konsentrasjonsvansker og uoppmerksomhet
• Hyperaktivitet og uro
• Impulsivitet og manglende evne til å vente
• Vansker med å følge beskjeder
• Frustrasjonstoleranse og følelsesutbrudd
• Sosiale utfordringer og problemer med venner
• Vansker med organisering og struktur

Disse utfordringene kan påvirke skolehverdag, fritid og familieliv – og kan føre til lav mestringsfølelse og dårlig selvbilde hos barnet.

Hvordan hjelpe barn med ADHD eller ADHD-lignende symptomer?
Enten barnet har fått en ADHD-diagnose eller bare viser lignende symptomer, finnes det god hjelp å få.

Tiltak som kan hjelpe:

• Foreldreveiledning. Foreldreveiledning er en viktig del av behandlingen. Den gir foreldre konkrete verktøy til å forstå barnets atferd og behov, og til å støtte barnet på en trygg og tydelig måte (Kaiser & Ramey, 2005). Dette kan bidra til bedre samspill, færre konflikter og økt trivsel i familien
• Kognitiv atferdsterapi (KAT). KAT hjelper barnet med å regulere tanker og følelser, forstå egne reaksjoner og finne gode strategier for å mestre hverdagen (Harpin, 2005)
• Atferdsterapi. Denne tilnærmingen bruker belønningssystemer og strukturert oppfølging for å fremme ønsket atferd, og er spesielt effektiv for barn med utfordringer innen impulskontroll og sosiale ferdigheter (Pelham et al., 2016)
• Medikamentell behandling. For barn med alvorlige symptomer kan medisiner være en nyttig del av behandlingen. Stimulerende medisiner som Ritalin og Concerta brukes ofte, men alltid i kombinasjon med annen oppfølging og tett dialog med behandler (Faraone et al., 2015)

Når bør man søke hjelp?
Dersom du som forelder opplever at barnet ditt sliter med uro, konsentrasjonsvansker eller impulsiv atferd over tid, er det lurt å snakke med noen. Helsesykepleier, fastlege, barnehage/skole eller fagpersoner i psykisk helsevern kan bidra med råd og vurdere behov for videre oppfølging.

Det er viktig at barnets hverdag og omgivelser er trygge og stabile før man vurderer ADHD-utredning. Mange barn viser forbedring bare gjennom økt støtte, struktur og forståelse.

Foreldreveiledning hos Nærmestring
Hos Nærmestring tilbyr vi foreldreveiledning både for familier med ADHD-diagnose og for de som står i usikkerhet rundt barnets atferd. Våre erfarne foreldreveiledere hjelper deg å forstå hva barnet ditt trenger, og hvordan dere som foreldre kan bidra til bedre trivsel og samspill hjemme.

Bestill foreldreveiledning her. Man kan bestille foreldreveiledning i 45 minutter eller 90 minutter, og det koster kr 1500,- og kr 2650,-. 

Kontakt oss på e-post post@narmestring.no eller telefon 74 39 11 11 hvis du har spørsmål.

Referanseliste
Biederman, J., Faraone, S. V., & Mick, E. (2018). Genetics of ADHD. Psychiatric Clinics of North America
Bjørnebekk, G., & Løkke, J. A. (2019). ADHD-symptomer og miljøfaktorer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Faraone, S. V., et al. (2015). Prevalence of ADHD. The American Journal of Psychiatry
Folkehelseinstituttet. (2020). ADHD – Symptomer og årsaker
Kaiser, A. P., & Ramey, S. L. (2005). Parenting and ADHD. The Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry
Thapar, A., Cooper, M., & Rutter, M. (2013). Neurodevelopmental Disorders. Lancet

Ufrivillig skolefravær rammer stadig flere barn og unge i Norge. Dette handler ikke om latskap eller vilje, men om barn som av ulike grunner ikke klarer å møte på skolen; selv om de egentlig vil. For mange er det knyttet til emosjonelle utfordringer som angst, stress eller vanskelige forhold hjemme eller på skolen. For foreldre kan situasjonen føles både frustrerende og maktesløs, men heldigvis finnes det hjelp.

Hva er ufrivillig skolefravær?
Ufrivillig skolefravær skiller seg fra vanlig skulking ved at barnet ikke holder seg hjemme for å unngå ansvar, men fordi det oppleves for vanskelig å gå. Det kan handle om sosial angst, separasjonsangst, prestasjonspress eller reaksjoner på vonde erfaringer som mobbing, relasjonskonflikter eller læringsvansker. Mange barn beskriver fysiske symptomer som vondt i magen, hodepine eller kvalme når de skal på skolen – symptomer som forsvinner når skolen er ute av bildet. Dette er kroppens måte å si fra på når stressnivået blir for høyt.

Vanlige årsaker til skolevegring og ufrivillig fravær

• Sosial angst eller prestasjonsangst
• Konflikter i klassen eller med lærere
• Mobbing eller utenforskap
• Separasjonsangst, særlig hos yngre barn
• Traumatiske livshendelser (f.eks. skilsmisse, sykdom)
• Læringsvansker (som ADHD, dysleksi)
• Uro eller stress hjemme

Skolevegring kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Felles for barna er at skolen oppleves som en for stor belastning.

Hva kan du som forelder gjøre?
Tidlig innsats er avgjørende. Jo lengre fraværet varer, desto vanskeligere blir det å få barnet tilbake på skolen.

Her er noen tiltak som kan hjelpe:

• Samarbeid tett med skolen. Snakk med kontaktlærer, helsesykepleier og skoleledelsen. Sammen kan dere kartlegge utfordringene og legge en plan. Det kan være aktuelt å gjøre endringer i timeplan, redusere krav midlertidig eller tilrettelegge for trygg oppstart
• Lytt til barnet. Barnets egne opplevelser er nøkkelen til å forstå hva som skjer. Vær åpen, lyttende og ikke-dømmende. Spør heller «Hva trenger du for at det skal føles litt lettere?» enn «Hvorfor vil du ikke gå?»
• Søk profesjonell hjelp. Kognitiv atferdsterapi har god effekt ved skolevegring, særlig der angst er en del av bildet. Det kan også være nyttig med samtaler for barnet, og foreldreveiledning for å støtte dere som familie
• Foreldreveiledning og familieterapi. Noen ganger spiller faktorer i hjemmet en rolle. Foreldreveiledning kan styrke dere i foreldrerollen, og familieterapi kan gi hele familien verktøy til å håndtere utfordringen i fellesskap. Dette kan bidra til en tryggere og mer stabil hverdag, som igjen øker barnets forutsetninger for å mestre skole

Når bør man søke hjelp?

Tegn på ufrivillig skolefravær kan være:

• Økt fravær uten klar fysisk årsak
• Mye stress, uro eller gråt om morgenen
• Vedvarende klager på vondt i magen, kvalme eller hodepine
• Barnet uttrykker motstand, men kan ikke forklare hvorfor

Ikke vent for lenge med å be om hjelp. Du kan kontakte fastlegen, helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller et lavterskeltilbud som oss i Nærmestring. Vi tilbyr samtaler med barn og unge, samt foreldreveiledning til deg som forelder. Vi kan også bistå i samarbeid med skole, PPT og andre instanser.

Vi i Nærmestring kan hjelpe
Hos Nærmestring møter du terapeuter med erfaring i skolevegring, angst og stressrelaterte plager. Vi tilbyr både samtaler med barn og foreldreveiledning over video. Sammen finner vi ut hva som ligger bak skolefraværet og hva som skal til for å skape trygghet og mestring.

Bestill time med en av våre behandlere her.

Har du spørsmål, ring oss på 74 39 11 11 eller send en e-post til post@narmestring.no. 

Referanseliste
Berg, I. (2020). Understanding School Refusal: A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. Routledge

Heyne, D., Sauter, F. M., & Ollendick, T. H. (2019). Assessment and treatment of school refusal: A cognitive-behavioral approach. Springer

Ingul, J. M., & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: What differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12(1), 1–11

Kearney, C. A., & Albano, A. M. (2018). When children refuse school: A cognitive-behavioral therapy approach. Oxford University Press