Hvordan fungerer traumebehandling?

Gjennom riktig forståelse og behandling er det mulig å bearbeide traumer og finne veien til bedre livskvalitet.

Traumer kan sette dype spor og påvirke oss på måter som kan være vanskelig å forstå og håndtere. Når sterke reaksjoner på belastende opplevelser vedvarer, kan det ha store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. 

Hva er et traume?

Traumer oppstår når en person opplever en overveldende hendelse som skaper intens frykt, hjelpeløshet eller tap av kontroll. Dette kan inkludere ulykker, naturkatastrofer, vold eller omsorgssvikt i barndommen. For noen kan slike hendelser føre til vedvarende psykiske utfordringer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ubehandlede traumer kan påvirke fysisk og psykisk helse, samt relasjoner, arbeidsliv og livskvalitet (Killén & Løvlie, 2018).

Et psykologisk traume er kroppens og hjernens naturlige respons på en truende hendelse, der de går i «høy beredskap» for å beskytte seg, som ved å flykte, kjempe eller fryse. For noen blir disse reaksjonene vedvarende, og traumatiske minner kan være vanskelige å bearbeide, noe som kan føre til angst, depresjon, søvnproblemer og flashbacks – hvor hjernen og kroppen fortsatt oppfatter fare (Helsedirektoratet, 2020). Vedvarende traumesymptomer kan påvirke både fysisk og psykisk helse (Sivertsen & Hysing, 2019).

Hvorfor er det viktig å behandle traumer?

Ubehandlede traumer kan påvirke mange deler av livet og kan også føre til utvikling av andre psykiske lidelser. Tidlig behandling kan redusere risikoen for langvarige psykiske problemer som blant annet depresjon, angst og PTSD (Bisson et al., 2007). Traumer kan også påvirke relasjoner, arbeidsevne og sosial fungering, da traumer ofte skaper dype, underliggende mønstre i hvordan en person reagerer på ulike situasjoner og relasjoner (Van der Kolk, 2014). Behandling kan derfor ikke bare lindre symptomer, men også bidra til å bygge nye, sunne reaksjonsmønstre.

Hvordan foregår traumebehandling?

Traumebehandling kan skje gjennom ulike tilnærminger, og det finnes ingen «one-size-fits-all» løsning. Et eksempel på en vanlig behandlingsform er EMDR (Eye MovementDesensitization and Reprocessing), som er utviklet for å hjelpe individer med å bearbeide vonde minner gjennom en strukturert prosess som kombinerer øyebevegelser med fokus på det traumatiske minnet. Øyebevegelsene antas å hjelpe hjernen med å bearbeide minnet på en mindre følelsesladet måte, noe som kan redusere de intense følelsene knyttet til traumatiske hendelser.

Viktige aspekter ved traumebehandling

For å kunne behandle traumer effektivt er det nødvendig med en helhetlig og tilpasset tilnærming som tar hensyn til både de psykiske og fysiske reaksjonene hos den enkelte. Traumebehandling handler om å skape et trygt rom der pasienten kan bearbeide vonde minner i et tempo som føles riktig, samtidig som det bygges ferdigheter som fremmer mestring og stabilitet i hverdagen. Dette kan bidra til at traumer integreres på en måte som gjør at de ikke lenger dominerer livet. Følgende vurderes å være viktige aspekter ved traumebehandling:

• Individuelt tilpasset behandling
• Fokus på stabilisering
• Traumesensitiv tilnærming
• Betydningen av kroppslig bevissthet og pusteteknikker
• Integrering av traumeminner i livshistorien
• Støtte fra pårørende
• Støtte og oppfølging fra profesjonelle
 

Traumebehandling ved digitale eller fysiske samtaler

Traumebehandling kan tilpasses etter individets behov og tilbys både digitalt og fysisk. Forskning viser at digital terapi kan være like effektiv som fysisk terapi for mange pasienter med traumer, så lenge terapien følger evidensbaserte metoder (Turgoose et al., 2018; Sivertsen & Hysing, 2019). Begge tilnærmingene kan tilpasses og kombineres etter hva som fungerer best for individet. Hos Nærmestring kan du bestille traumebehandling hos en psykologspesialist med kompetanse i EMDR, som kan bidra til effektiv bearbeiding av traumatiske minner. 50 minutter med traumebehandling koster kr 1300. 

Kildeliste

• Bisson, J. I., Roberts, N. P., Andrew, M., Cooper, R., & Lewis, C. (2007). Psychological therapies for chronic post-traumatic stress disorder (PTSD) in adults. CochraneDatabase of Systematic Reviews
• Helsedirektoratet. (2020). Nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• Killén, K., & Løvlie, A. (2018). Barn og traumer: En håndbok for foreldre og fagpersoner. Gyldendal Norsk Forlag
• Sivertsen, B., & Hysing, M. (2019). Psykisk helse og livskvalitet i Norge. Tidsskrift for norsk psykologforening, 56(3), 245-254
• Turgoose, D., Ashwick, R., & Murphy, D. (2018). Systematic review of lessons learned from delivering teletherapy to veterans with post-traumatic stress disorder. BMJ Military Health, 164(5), 319–325
• Van der Kolk, B. (2014). The Body Keeps the Score: Brain, Mind, and Body in the Healing of Trauma. Viking