Hvordan fungerer traumebehandling og hvem passer det for?

Traumer kan sette dype spor, men det finnes hjelp. Her forklarer vi hva traumebehandling er, hvordan det virker, og hvordan digitale og fysiske samtaler kan bidra til bedring.

Gjennom riktig forståelse og behandling er det mulig å bearbeide traumer og finne veien til bedre livskvalitet. Traumer kan sette dype spor og påvirke oss på måter som kan være vanskelig å forstå og håndtere. Når sterke reaksjoner på belastende opplevelser vedvarer, kan det ha store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.

Hva er et traume?
Traumer oppstår når en person opplever en overveldende hendelse som skaper intens frykt, hjelpeløshet eller tap av kontroll. Dette kan inkludere ulykker, naturkatastrofer, vold eller omsorgssvikt i barndommen. For noen kan slike hendelser føre til vedvarende psykiske utfordringer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ubehandlede traumer kan påvirke fysisk og psykisk helse, samt relasjoner, arbeidsliv og livskvalitet (Killén & Løvlie, 2018).

Et psykologisk traume er kroppens og hjernens naturlige respons på en truende hendelse, der de går i «høy beredskap» for å beskytte seg, som ved å flykte, kjempe eller fryse. For noen blir disse reaksjonene vedvarende, og traumatiske minner kan være vanskelige å bearbeide, noe som kan føre til angst, depresjon, søvnproblemer og flashbacks – hvor hjernen og kroppen fortsatt oppfatter fare (Helsedirektoratet, 2020; Sivertsen & Hysing, 2019).

Hvorfor er det viktig å behandle traumer?
Ubehandlede traumer kan påvirke mange deler av livet og kan også føre til utvikling av andre psykiske lidelser. Tidlig behandling kan redusere risikoen for langvarige psykiske problemer som blant annet depresjon, angst og PTSD (Bisson et al., 2007).

Traumer kan også påvirke relasjoner, arbeidsevne og sosial fungering, da traumer ofte skaper dype, underliggende mønstre i hvordan en person reagerer på ulike situasjoner og relasjoner (Van der Kolk, 2014). Behandling kan derfor ikke bare lindre symptomer, men også bidra til å bygge nye, sunne reaksjonsmønstre.

Hvordan foregår traumebehandling?
Traumebehandling kan skje gjennom ulike tilnærminger, og det finnes ingen «one-size-fits-all» løsning. Et eksempel på en vanlig behandlingsform er EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), som er utviklet for å hjelpe individer med å bearbeide vonde minner gjennom en strukturert prosess. EMDR kombinerer øyebevegelser med fokus på traumatiske minner og hjelper hjernen med å prosessere opplevelsen på en tryggere måte. Dette kan redusere følelsesstyrken knyttet til traumet og gi økt psykisk stabilitet. Psykologspesialist Anne har sertifisering i å gjennomføre dette. 

Viktige aspekter ved traumebehandling
Effektiv traumebehandling tar hensyn til både kroppslige og psykiske reaksjoner. En trygg relasjon til terapeuten eller psykologen, et rolig tempo og teknikker for regulering er viktige elementer i prosessen.

Noen sentrale prinsipper:

• Individuelt tilpasset behandling
• Fokus på stabilisering og trygghet
• Traumesensitiv tilnærming
• Kroppslig bevissthet og pusteteknikker
• Integrering av traumer i livshistorien
• Oppfølging og støtte fra fagpersoner og pårørende

Digital eller fysisk traumebehandling – hva fungerer best?
Traumebehandling tilbys både fysisk og digitalt. Forskning viser at digital traumebehandling kan være like effektiv som fysisk terapi, forutsatt at den er strukturert og basert på evidens (Turgoose et al., 2018). Hos Nærmestring tilbyr vi begge former.

Hos oss kan du få hjelp av en erfaren psykologspesialist med kompetanse i EMDR og traumesensitiv behandling. Du kan bestille samtale med psykologspesialist Anne i 45 minutter for kr 1650,- og i 90 minutter for kr 2950,-. Ved oppstart av EMDR behandling kan det også være nødvendig med planlegging av flere samtaler, og vi har derfor tilbud om klippekort når man skal ha flere samtaler - noe som reduserer timesprisen. 

Bestill time her for å starte behandlingen. Velg "digital samtale med psykolog eller terapeut", og så velger du "samtaleterapi med psykologspesialist".

Referanseliste
Bisson et al. (2007). Cochrane Database of Systematic Reviews

Helsedirektoratet (2020). Nasjonale retningslinjer for PTSD

Killén & Løvlie (2018). Barn og traumer: En håndbok

Sivertsen & Hysing (2019). Psykisk helse og livskvalitet i Norge

Turgoose et al. (2018). BMJ Military Health

Van der Kolk (2014). The Body Keeps the Score