Samlivsbrudd med barn

Hvordan ivareta barnas behov og støtte dem gjennom endringene?

Et samlivsbrudd er en utfordrende prosess både for foreldre og barn. Når foreldrene går fra hverandre, kan barna oppleve usikkerhet, sorg og forvirring. For å gi barna en trygg overgang er det viktig at foreldrene ivaretar barnas behov gjennom tilpasset støtte, gode samværsordninger og et samarbeid basert på respekt. I denne artikkelen ser vi på hvordan foreldre kan sikre trygghet og stabilitet for barna, håndtere barnas emosjonelle reaksjoner og legge til rette for et samvær tilpasset barnets alder og utvikling.

Hvordan sikre trygghet og stabilitet for barna under samlivsbruddet

Barn trenger stabilitet og forutsigbarhet når foreldrene går fra hverandre. For å gi dem en trygg overgang er det viktig at foreldrene skjermer barna fra konflikter, opprettholder rutiner, og gir rom for barnas egne følelser. Et godt samarbeid mellom foreldrene styrker barnas opplevelse av trygghet og hjelper dem å håndtere den nye situasjonen.

• Unngå konflikter foran barna: Eksponering for foreldrekonflikter kan påvirke barnas psykiske helse negativt. Hold diskusjoner om vanskelige temaer unna barna, og unngå at barna brukes som budbringere mellom foreldrene (Havik & Backe-Hansen, 2013)
• Åpen og alders-tilpasset kommunikasjon: Snakk med barna på en måte som er tilpasset deres alder og forståelse. Forklar at samlivsbruddet ikke er deres skyld, og forsikre dem om at begge foreldrene fortsatt vil være en del av deres liv (Bufdir, 2019)
• Oppretthold rutiner og stabilitet: Faste rutiner, som måltider, leggetider og skoleaktiviteter, gir barna en følelse av trygghet og forutsigbarhet i en usikker tid (Folkehelseinstituttet, 2020)
• Vær tilgjengelig og lyttende: La barna stille spørsmål og uttrykke sine følelser. Bekreft opplevelsene deres, og gi dem tid til å bearbeide situasjonen i sitt eget tempo (Norsk Psykologforening, 2015)
• Kommunikasjon og respekt mellom foreldrene: Hold kommunikasjonen saklig og respektfull, og unngå negative kommentarer om den andre forelderen i barnas nærvær. Dette bidrar til å bevare barnas tillit til begge foreldrene
• Felles regler og rutiner i begge hjem: Enighet om grunnleggende regler i begge hjem skaper kontinuitet og trygghet for barna, uansett hvor de er (Norsk Psykologforening, 2015)
• Vær fleksibel: Livet endrer seg, og fleksibilitet i samværsordninger og rutiner kan gjøre det lettere for barna å tilpasse seg nye omstendigheter
   

Individuelle samtaler og profesjonell støtte

Samlivsbrudd kan være en krevende prosess som vekker sterke følelser hos både foreldre og barn. Det kan være nyttig for foreldre å søke hjelp gjennom individuelle samtaler med en behandler eller psykolog, eller å delta i foreldreveiledning, der de kan få råd om hvordan de best kan støtte barna og håndtere egne følelser i denne utfordrende perioden. For barna kan individuelle samtaler med en profesjonell gi dem en trygg arena for å uttrykke egne tanker og følelser rundt bruddet. Slik støtte kan bidra til at hele familien føler seg bedre rustet til å takle endringene som følger av samlivsbruddet.

Barnas emosjonelle reaksjoner og hvordan støtte dem

Samlivsbrudd kan utløse emosjonelle reaksjoner hos barn, som tristhet, sinne, skyldfølelse eller angst. Barn kan føle seg usikre på fremtiden, savne det de kjente som «hjem», eller være bekymret for hva som vil skje med dem og foreldrene. Følelsene kan variere etter barnets alder, modenhet og personlighet, men her er noen vanlige reaksjoner og råd om hvordan du kan støtte dem:

• Tristhet og sorg: Mange barn opplever sorg over endringen i familiesituasjonen, noe som kan vise seg som nedstemthet eller tap av interesse for tidligere aktiviteter
• Sinne og frustrasjon: Noen barn reagerer med sinne, spesielt hvis de føler at de mister kontroll. Sinne kan også uttrykke frustrasjon og forvirring
• Skyldfølelse og angst: Barn kan tro at de har skylden for bruddet eller være redde for å miste kontakten med en av foreldrene. Dette kan føre til angst eller uro
• Atferdsendringer: Samlivsbruddet kan føre til endringer som vansker med konsentrasjon, økt irritabilitet eller søvnvansker
   

Støttetiltak for å hjelpe barnet med å bearbeide følelsene sine

Når et samlivsbrudd skaper sterke følelser hos barna, kan de ha behov for ekstra støtte for å forstå og bearbeide opplevelsene sine. Her er noen måter du som forelder kan gi trygghet og veiledning som hjelper barna å håndtere følelsene sine på en sunn måte:

• Snakk åpent og lytt: Oppmuntre barna til å uttrykke følelsene sine, og lytt aktivt til det de sier. Forklar at det er normalt å føle seg trist, sint eller forvirret, og understrek at det ikke er deres ansvar eller skyld
• Gi trygghet og forutsigbarhet: Faste rutiner og stabilitet i hverdagen hjelper barna å finne ro i en tid med store endringer
• Vær tålmodig og forståelsesfull: Barn reagerer ulikt, og noen trenger kanskje lengre tid enn andre for å tilpasse seg. Vis forståelse og unngå å presse dem til å «komme over» følelsene sine
• Søk hjelp ved behov: Hvis barnet viser tegn på langvarig uro eller nedstemthet, kan det være nyttig å søke hjelp fra en helsesykepleier, terapeut eller psykolog. Profesjonelle kan hjelpe barnet med å bearbeide situasjonen og sette ord på hva de føler og tenker (Folkehelseinstituttet, 2018)
   

Mekling hos familievernkontoret

Ved samlivsbrudd med barn under 16 år er mekling ved familievernkontoret obligatorisk. Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å finne en ordning som ivaretar barnas beste. Enighet om bosted og samvær kan bidra til å redusere konfliktnivået og støtte barnets tilpasning i en ny familiesituasjon (Bufdir, 2019).

Tilpasset samvær basert på barnets alder

Foreldre som går fra hverandre, har ansvar for å bli enige om barnets faste bosted og samvær. En god samværsordning tar hensyn til barnets alder og utviklingsnivå, og det er viktig at barnet får god kontakt med begge foreldrene, så lenge begge har trygge og gode omsorgsbetingelser. Tilpasset samvær kan gi barnet trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer.

• Spedbarn og småbarn (0–3 år): Små barn trenger tett oppfølging, stabile omsorgspersoner og faste rutiner. Samvær bør være hyppige, men korte, slik at barnet kan opprettholde en god relasjon til begge foreldrene uten lange avbrudd (Bufdir, 2019)
• Førskolebarn (3–6 år): Disse barna kan håndtere litt lengre perioder borte fra en forelder, men de har fortsatt behov for stabilitet. En klar og forutsigbar samværsplan gir barnet trygghet, og samvær kan gjerne være over flere dager om gangen dersom barnet trives med det
• Skolebarn (6–12 år): Skolebarn kan forstå mer komplekse samværsordninger. Mange trives godt med en vekselvis ordning, som å bo annenhver uke hos hver forelder. Denne alderen gir mulighet for å balansere skole, venner og foreldrekontakt på en fleksibel måte, men det er viktig å sikre at barnet føler seg hjemme i begge hjem
• Ungdom (13–18 år): Ungdom ønsker ofte mer medbestemmelse i spørsmål rundt samvær, og det er viktig at foreldrene inkluderer dem i planleggingen. Samværsordningen bør også ta hensyn til ungdommens sosiale liv, skole og fritidsaktiviteter, slik at de opplever kontroll over egen hverdag (Haugen, 2010)

Ønsker du veiledning i forhold til et brudd du går gjennom og hvordan du best kan ivareta barna? Vi hjelper deg med tilrettelegging og komunikasjon både før, under og etter et brudd. Bestill en time hos en av våre familieveiledere her. Vi bistår også i forhold til samtaler med barn med fokus på støtte og mestring. Lurer du på noe, send oss en e-post her, eventuelt kan vi kontaktes på telefon 74 39 11 11. Samtale med våre familieveiledere koster kr 1050 og varer 50 minutter. 

Kildeliste

• Bufdir. (2019). Foreldresamarbeid og mekling ved samlivsbrudd. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet fra https://www.bufdir.no
• Folkehelseinstituttet. (2020). Barns helse og trivsel ved samlivsbrudd: Opprettholdelse av rutiner og stabilitet. Hentet fra https://www.fhi.no
• Havik, T., & Backe-Hansen, E. (2013). Foreldrekonflikter og barns psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50(6), 560–567
• Norsk Psykologforening. (2015). Felles regler og rutiner i begge hjem etter samlivsbrudd. Hentet fra https://www.psykologforeningen.no
• Haugen, G. M. D. (2010). Ungdommens perspektiver på delt bosted og samvær. I H. W. Smith & M. B. Bergum (Red.), Barn og unges familieliv etter skilsmisse (s. 85-103). Oslo: Universitetsforlaget