Ufrivillig skolefravær hos barn: Hva kan du som forelder gjøre?

Stadig flere barn opplever ufrivillig skolefravær. Det handler ofte om mer enn bare skoletrøtthet – bak ligger det gjerne angst, stress eller psykososiale utfordringer. Her får du innsikt i årsakene og hva du som forelder kan gjøre for å hjelpe.

Ufrivillig skolefravær rammer stadig flere barn og unge i Norge. Dette handler ikke om latskap eller vilje, men om barn som av ulike grunner ikke klarer å møte på skolen; selv om de egentlig vil. For mange er det knyttet til emosjonelle utfordringer som angst, stress eller vanskelige forhold hjemme eller på skolen. For foreldre kan situasjonen føles både frustrerende og maktesløs, men heldigvis finnes det hjelp.

Hva er ufrivillig skolefravær?
Ufrivillig skolefravær skiller seg fra vanlig skulking ved at barnet ikke holder seg hjemme for å unngå ansvar, men fordi det oppleves for vanskelig å gå. Det kan handle om sosial angst, separasjonsangst, prestasjonspress eller reaksjoner på vonde erfaringer som mobbing, relasjonskonflikter eller læringsvansker. Mange barn beskriver fysiske symptomer som vondt i magen, hodepine eller kvalme når de skal på skolen – symptomer som forsvinner når skolen er ute av bildet. Dette er kroppens måte å si fra på når stressnivået blir for høyt.

Vanlige årsaker til skolevegring og ufrivillig fravær

• Sosial angst eller prestasjonsangst
• Konflikter i klassen eller med lærere
• Mobbing eller utenforskap
• Separasjonsangst, særlig hos yngre barn
• Traumatiske livshendelser (f.eks. skilsmisse, sykdom)
• Læringsvansker (som ADHD, dysleksi)
• Uro eller stress hjemme

Skolevegring kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Felles for barna er at skolen oppleves som en for stor belastning.

Hva kan du som forelder gjøre?
Tidlig innsats er avgjørende. Jo lengre fraværet varer, desto vanskeligere blir det å få barnet tilbake på skolen.

Her er noen tiltak som kan hjelpe:

• Samarbeid tett med skolen. Snakk med kontaktlærer, helsesykepleier og skoleledelsen. Sammen kan dere kartlegge utfordringene og legge en plan. Det kan være aktuelt å gjøre endringer i timeplan, redusere krav midlertidig eller tilrettelegge for trygg oppstart
• Lytt til barnet. Barnets egne opplevelser er nøkkelen til å forstå hva som skjer. Vær åpen, lyttende og ikke-dømmende. Spør heller «Hva trenger du for at det skal føles litt lettere?» enn «Hvorfor vil du ikke gå?»
• Søk profesjonell hjelp. Kognitiv atferdsterapi har god effekt ved skolevegring, særlig der angst er en del av bildet. Det kan også være nyttig med samtaler for barnet, og foreldreveiledning for å støtte dere som familie
• Foreldreveiledning og familieterapi. Noen ganger spiller faktorer i hjemmet en rolle. Foreldreveiledning kan styrke dere i foreldrerollen, og familieterapi kan gi hele familien verktøy til å håndtere utfordringen i fellesskap. Dette kan bidra til en tryggere og mer stabil hverdag, som igjen øker barnets forutsetninger for å mestre skole

Når bør man søke hjelp?

Tegn på ufrivillig skolefravær kan være:

• Økt fravær uten klar fysisk årsak
• Mye stress, uro eller gråt om morgenen
• Vedvarende klager på vondt i magen, kvalme eller hodepine
• Barnet uttrykker motstand, men kan ikke forklare hvorfor

Ikke vent for lenge med å be om hjelp. Du kan kontakte fastlegen, helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller et lavterskeltilbud som oss i Nærmestring. Vi tilbyr samtaler med barn og unge, samt foreldreveiledning til deg som forelder. Vi kan også bistå i samarbeid med skole, PPT og andre instanser.

Vi i Nærmestring kan hjelpe
Hos Nærmestring møter du terapeuter med erfaring i skolevegring, angst og stressrelaterte plager. Vi tilbyr både samtaler med barn og foreldreveiledning over video. Sammen finner vi ut hva som ligger bak skolefraværet og hva som skal til for å skape trygghet og mestring.

Bestill time med en av våre behandlere her.

Har du spørsmål, ring oss på 74 39 11 11 eller send en e-post til post@narmestring.no. 

Referanseliste
Berg, I. (2020). Understanding School Refusal: A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. Routledge

Heyne, D., Sauter, F. M., & Ollendick, T. H. (2019). Assessment and treatment of school refusal: A cognitive-behavioral approach. Springer

Ingul, J. M., & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: What differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12(1), 1–11

Kearney, C. A., & Albano, A. M. (2018). When children refuse school: A cognitive-behavioral therapy approach. Oxford University Press